Når Heidi Nordby Lunde, aka Vampus – en av Norges mest kjente bloggere – kritiserer norske media for å være lite balanserte og unyanserte i sin dekning av den amerikanske valgkampen er det grunn til å høre etter. Sjansen for at McCain vinner valget i november er – til tross for inntrykket en i blant kan få i både Dagbladet, Aftenposten og andre aviser – betydelig.

Jeg tør ikke å si at Lunde tar feil når hun skriver at mange i norske medier da vil “bli dypt sjokkert og overrasket”. Selv ville jeg ikke bli det, selv om jeg håper at Obama vinner. Ikke fordi jeg ikke ser mange gode grunner til å stille spørsmål ved Obama, men simpelthen fordi han påstår å ville ta USA i en mer sosial retning – og det kan landet trenge – og fordi jeg tror han vil føre en bedre utenrikspolitikk enn McCain.

Selv har jeg bare skrevet to artikler om den amerikanske valgkampen, begge for nettstedet til det humanistiske tidsskriftet Fri Tanke.

I den siste av de to, kommentaren “Gud og nummer 45” spekulerte jeg i muligheten for at McCain-kampanjens behov for en kandidat med appell i kristenkonservative miljøer kunne få ham til å velge baptistpresidenten Mike Huckabee. Huckabee er en kar som blant annet mener at homofili er “syndefullt” og “abnormalt”, som vil ha et grunnlovstillegg på plass for å fastslå at ekteskapet er mellom “en mann og en kvinne, livet ut” og som ser på det som et uttrykk for samfunnets forfall at bønn ikke lenger er en del av skolehverdagen.

Jeg skrev at visepresident Huckabee raskt kunne komme til å bli USAs førtifemte president, og at det kunne bli riktig interessant.

Huckabee ble ikke visepresidentkandidat. I stedet ble det Sarah Palin, en dame som mener at gassrør i Alaska er Guds vilje, no less. Det kan bli akkurat like interessant, det også, av flere grunner enn at Palin liker elgstuing, driver med jakt eller har vært kompiser med folk som vil gjøre Alaska uavhengig (selv om det siste er litt kult, da).

Jeg har en viss forståelse for at folk som synes at USA ikke trenger å gå i retning den nordiske velferdsstatsmodellen (men at det motsatte ville være lurt), og som mener at Bush har ført en god utenrikspolitikk, håper på McCain og Palin foran Obama og Biden. Ikke minst skjønner jeg godt hvorfor folk er lei maset om Obama.

Men det jeg ikke forstår er hvordan den selverklærte liberaleren Heidi Nordby Lunde kan erklære seg som fan av Palin, og ikke minst si at Palin representerer “change” hun kan tro på. Det er mulig jeg har tatt skade av å bo på landet, men dette henger pokker meg ikke på greip. Joda, Palin er markedsliberalist og – akkurat som Lunde – hun tror ikke på at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Men samtidig er hun stein stokk konservativ. Det var derfor hun ble plukket ut!

McCain har hatt problemer med å appellere til de konservative kristne velgerne, blant annet siden han omtalte bla. Pat Robertson og Jerry Falwell som “agents of intolerance”, og også kom med følgende spådom (apropos spåmenn):

I am a Reagan Republican who will defeat Al Gore. Unfortunately, Governor Bush is a Pat Robertson Republican who will
lose to Al Gore.

Palin er dama som skal løse dette problemet. Hadde hun vært en norsk politiker hadde hun tilhørt Kristelig Folkepartis konservative fløy. Hun er rimelig knallhard abortmotstander (selv ved voldtekt og incest). Hun er motstander av homoekteskap, og ser det som en prioritet å kjempe mot like rettigheter for homofile her. Hun er tilhenger av dødsstraff (det er for øvrig også Obama, uten at norske media har skrevet så mye om det). Hun vil gjerne ha kreasjonisme inn i naturfagtimene. Man kan si mye om Palin, men liberal - ja, det er hun ikke.

På Lundes blogg har flere liberalere uttrykt sin støtte til Palin. Jeg lurer på hvorfor. Er det fordi motstand mot velferdsstaten er viktigere enn sosial liberalisme; like rettigheter for homofile, motstand mot dødsstraff, støtte til en sekulær skole?

Kanskje er det slik. Men jeg har problemer med å se hva som er så liberalt med å være motstander av velferdsstaten, og jeg har problemer med å se hvordan liberalere kan støtte stokk konservative politikere. Hva er viktigst for en liberaler? For meg - og selv om jeg tilhører venstresiden politisk regner jeg meg selv for å være liberaler – er enkeltmenneskenes frihet viktigere enn markedets friheter. Derfor har jeg problemer med Sarah Palin.