For hvor ble det av unntakstilstanden Bush skulle innføre for å gi seg selv uinnskrenket makt i årevis fremover? Hvor ble det av «falsk flagg»-operasjonen som skulle sikre John McCain-seieren? Hvor ble det av det massive valgfusket? Ikke noe av det skjedde. I stedet fikk vi en finanskrise som – etter manges mening – ga valgseieren til Obama. Det burde gi konspirasjonsteoretikernes maredrømmer en solid ripe i lakken. De har presentert et verdensbilde der det er bortkastet å stemme, siden «noen» uansett vil sørge for at «deres kandidat» vinner. Og så gikk det amerikanske folket hen og stemte på mannen som ikke skulle vinne.

Jeg grøsser ved tanken på hva slags irrasjonelt tøv som hadde blitt servert oss om han hadde tapt valget.

Men hva om McCain hadde vunnet valget? Her er artikkelen slik jeg ville ha skrevet den da. Her er et stykke alternativ historie:

I natt ble det klart: Obama viste seg å ikke være like pop som journalister i hele Europa har trodd i månedsvis. Han ble slått på målstreken av John McCain.

Det snakkes allerede om Obamas nederlag som et utslag av rasisme. Men dersom jeg skulle tippe blir det en stund til noen med mellomnavnet Hussein blir en populær statsministerkandidat i Norge. Og jeg kan levere en annen spådom på kjøpet: det blir en stund til neste gang det norske pressekorpset nesten unisont og så tydelig slutter opp under en politiker som kaller seg selv en “hengiven kristen”.

Jeg skal samtidig innrømme at McCains nederlag gjør meg fortvilet. Med dette valgresultatet kommer den amerikanske venstresiden til å fortsette å dyrke seg selv som et offer i mange år fremover. Journalisten Greg Palast peker allerede på uoverensstemmelser bak valgresultatet. Amerikanske venstresideblogger hyler opp om juks og bedrag. Feil mann vant. Hvordan kunne det skje?

Om noen av spørsmålene som stilles er betimelige spiller liten rolle. De kommer snart til å drukne i den selvdestruktive paranoiaen som allerede har herjet blant amerikanske radikalere en hel del tid. Folka som forsøker å dytte på oss vår tids mest suksessrike konspirasjonsteori – forestillingen om at Bush, Cheney og kompiser selv stod bak terrorangrepene i USA 11. september 2001 – kommer til å få blod på tann.

Denne 911-teorien har etter hvert slått grundig rot på venstresiden, i USA, men også her i Norge. Flere norske aviser og tidsskrifter har gitt konspirasjonsteoretikerne spalteplass (som de har takket for ved å sutre over at media ikke slipper dem til). Oslo dokumentarkino fant det for godt å vise konspirasjonsfilmene «Zero» og «Loose Change» på årsdagen for terrorangrepene. Berit Ås – SVs første leder – er blant dem som forfekter tøvet, og hun har faktisk valgt den mest tøvete varianten av dem alle: hun har antydet at tvillingtårnene kanskje aldri ble truffet av fly i det hele.

I denne orgien av anti-amerikanisme karikert til det idiotiske har den ekstreme venstresiden og den ekstreme høyresiden, rabiate amerikanske rasister og selvgode europeiske naivister funnet hverandre. Og i såjorden etter 911-teoriene har andre teorier vokst frem. Hvis man for alvor tror at amerikanske myndigheter er onde og geniale nok til å drepe tusenvis av sine egne borgere for å få et påskudd til å gå til krig, er det ikke vanskelig å forestille seg at de også har andre triks i ermet.

Det skulle innføres unntakstilstand for å sikre Bush uinnskrenket makt i årevis fremover. Det skulle komme en «falsk flagg»-operasjon for å sikre John McCain valgseieren. Ikke noe av dette skjedde. Men det spiller ingen rolle: En republikaner vant valget, og dermed fikk konspirasjonsteoretikerne bekreftet sine mistanker. De har lenge presentert et verdensbilde der det er bortkastet å stemme, siden «noen» uansett vil sørge for at «deres kandidat» vinner. At dommedag – i form av unntaktstilstand og åpenbar fascisme – ikke kom lar seg bortforklare. På det området skiller konspirasjonsteoristene seg lite fra andre sekter.

Med denne valgseieren for McCain kommer konspirasjonsteoretikernes salgsvare til å gå som varmt hvetebrød. For både amerikanske og europeiske radikalere kommer det til å være komfortabelt å anklage amerikanske myndigheter for altomfattende ondskap, i stedet for å lete etter faktiske politiske forklaringer på hvorfor Obama tapte.

Derfor er denne valgseieren dårlig nytt for fornuften.

Helt uavhengig av hvem som vinner valget skal jeg også skrive en artikkel for Fri Tanke om hvordan valgresultatet vil påvirke konspirasjonstenkningen (det betyr dobbeltarbeid, og en artikkel som aldri vil bli publisert… noe annet sted enn her). Konspirasjonsteorier er et ganske skremmende felt å jobbe med, fordi det finnes utrolig mange sinnsyke teorier, ideer og forestillinger der ute; og virkelighetens vrangforestillinger er litt mindre morsomme enn videoen Astrid Meland har rotet frem.

På en annen side: Noen av dem er – når alt kommer til alt – ganske underholdende. Det er for eksempel vanskelig å gjøre annet enn å le når Barack Obama omtales som “a foreign-born infiltrator” med “degenerate sexual habits” (hva er det?).

Konspirasjonsteorier til sides; også hakket mer seriøse folk har litt spesielle forestillinger rundt hvordan Statene kommer til å utvikle seg i løpet av 4 år med Barack Obama. Den eh… ganske høyreorienterte avisen NY Post har i dag tre artikler med nettopp dette som utgangspunkt. Dersom du er som nordmenn flest og ikke aner hva som rører seg i en republikansk hjerne, kan dette være interessant lesning:

Obama 2012: A look back at his presidency

Obama 2012: His triumphs abroad

Obama 2012: A term of fi$cal pain (Legg merke til det “lekre” ordspillet)

På serendipity.li kan vi også lese at Bush fikk instrukser om hvordan han skulle oppføre seg 11. september, at israelerne filmet dette møtet, og at de truer med å lekke filmen, dersom Bush ikke gir dem «alt han [Sharon] vil ha». Og for å toppe det hele serveres vi en lenkeliste som inkluderer artikler som «In Defense of Anti-Semitism», «The Diminishing Numbers of Alleged Dead in Auschwitz», «The Jewish War on Freedom of Speech», «The Holocaust: Let’s hear both sides», «Why I am a Holocaust denier» osv.

Eg har kritisert tøvet før, og mange andre har gjort det langt betre enn meg. Dette speler sjølvsagt lita rolle i ei førestillingsverd der kjeldekritikk er noko ein berre utøver ovenfor den “offisielle konspirasjonsteorien”, medan ein sveljer dei underlegaste påstander rått så lenge dei byggjer opp under førestillinga om at Bush er eit vondskapsfullt geni som langt overgår dei vondskapsfulle genia i James Bond-filmar både i vondskapsfullhet og genialitet.

Om nokre dagar er det årsdag for åtaka, og eg kjem til å skriva om dette i Fri Tanke. Men Jan Bojer Vindheim har allereie oppsummert det meste i si omtale av at TV2 nyleg sendte filmen “Loose Change”. Eit par utdrag:

For det er jo sånn at de ulike “fakta” filmmakerne presenterer oss for spriker i høyst ulike retninger, den ene påstanden slår den andre ihjel. Det eneste de har felles er at de strider mot det de fleste av oss anser som rimelig godt fastslått.

Deretter kommer en entusaistisk ung mann som forteller oss at angrepene umulig kunne vært utført av huleboere. En mere rasistisk og kulturblind uttalelse er det heldigvis lenge mellom hver gang jeg hører.

Det avgjørende argumentet mot dette tåkeskvalderet er selvfølgelig – som blant annet George Monbiot har påpekt – at en sammensvergelse som omfatter tusener av mennesker ikke kan holdes hemmelig over tid.

Sjølvsagt har også Vindheim fått besøk av ein av dei troofartruande. På sin eigen blogg skriv denne fyren blant anna:

Det er merkjeleg at folk som Monbiot, Noam Chomsky og Naomi Klein har slik motvilje mot å sjå på dei heilt åpenbare manglane i den offisielle forklaringa på 11. september.

Nei, det er faktisk ikkje det minste merkeleg. Vel kan eg vera ueinig med alle tre, men dei har alle vitet i behold, og er i stand til å gjennomskua tøv som det det er. Men det at dei avviser tøv som tøv er sjølvsagt nok til at denne spekulasjonen raskt kjem:

Eg håpar i det lengste at Chomsky, Klein og Monbiot ikkje er betalte portvaktarar for imperiet.

Ai, Mujaffa. Og eg som trudde det var nok med at CIA hadde infiltrert sesam.no.