Ut av det blå?
I ein artikkel i den siste utgåva av danske Weekendavisen vert forfattaren Roy Jacobsen intervjua om terroren som råka Noreg den 22. juli. Han seier blant anna dette:
De første dage efter attentatet var der mange, der forsøgte at sætte Breivik ind i en bestemt ideologisk sammenhæng. Han var kritisk over for indvandring, han var konservativ, han var kristen og tidligere medlem af Fremskrittspartiet.
Jo, det er klart. Det var ein del som freista å setja Breivik inn i “en bestemt ideologisk sammenhæng” i løpet av dei fyrste dagane etter attentatet. Sidan Breivik skildra seg sjølv som både kristen og konservativ i facebookprofilen han oppretta kort tid før terroråtaka, vart også ord som kristenkonservativ nemnd i media. Den tidlegare medlemskapen hans i Framstegspartiet var også framheva ein del stader. Sjølv påpeikte eg dagen etter terroråtaka at dette neppe var fruktbart. Samstundes gjorde eg det Roy Jacobsen heldt fram med å seia at no er “blevet helt væk”, eg sette Breivik inn i ein ideologisk samanhang. Ein heilt annan ideologisk samanhang enn dei Jacobsen nemner.
Det var ikkje ei særleg vanskeleg øving, sidan Breivik sjølv gjorde det i ei rekkje kommentarar han publiserte på nettstaden document.no, kommentarar der han klårt og tydeleg definerte seg inn i ein heilt bestemt ideologisk kontekst, den kontrajihadistiske bloggosfæra. Men kort tid etter at eg hadde skrive min bloggartikkel vart det også kjend at Breivik hadde publisert eit omfattande “kompendium” på nett berre timar før han gav laus på noregshistoria sine desidert verste terrorhandlingar. Dette såkalla manifestet stadfesta inntrykket frå Breivik sine bloggkommentarar.
Det såkalla manifestet kan grovt delast inn i tre delar:
1. Ei innleiing som er reint plagiat av pamfletten Political Correctness: A Short History of an Ideology, skrive av William S. Lind i den ultrakonservative tenketanken Free Congress Foundation, som forfeikter det dei kallar “kulturkonservatisme”. Ein av tenketanken sine grunnleggjarar var Paul Weyrich, som vert framheva av kontrajihadisten Robert Spencer som ein mentor. Breivik har i denne delen bytt ut ein del ord for å tilpassa teksten, som snakkar om USA, slik at den i staden handlar om Europa.
2. Ei lang samling essaytekster, der noko er klipt frå ulike nettkjelder, men store delar er essays skrivne av den norske, kontrajihadistiske bloggaren Fjordman (Peder Nøstvold Jensen). Ein finn også andre kontrajihadistiske skribentar gjevne att – side opp og side ned: Andrew Bostom, Robert Spencer, Bat Ye’or (Gisele Littman), Baron Bodissey (Edward S. May), Reconquista. Sentrale kontrajihadistiske nettstader som Brussels Journal og Gates of Vienna går att. I tillegg finn ein til dømes ein sterkt innvandringskritisk tekst av den britiske euroskeptikaren John Laughland, og ein del artiklar klipt frå ulike media. Ein finn dessutan ein del tekstar frå andre anti-islamske skribentar: ein av hindunasjonalisten Shrinandan Vyas, ein av Lucio Mascarenhas – som tilhøyrer ei ytterst marginal, sjølverklært katolsk gruppe som stør den såkalla pave Michael, ein av den kristne palestinaren George Khoury, noko henta frå serbiske, nasjonalistiske nettstader, noko frå den relativt kontroversielle og sterkt islamkritiske religionsvitaren Daniel Pipes.
3. Ein lengre del som handlar om Breivik sine terrorplanar, terrorførebuingar og visjonar, samt eit intervju han utfører med seg sjølv; eit intervju der han elles plasserer seg innan den same kontrajihadistiske tenkninga.
Roy Jacobsen seier i Weekendavisen:
Man forsøgte at lave sociologi ud af et enkeltstående tilfælde, men nu er man klar over, at det var et enkeltstående tilfælde. Der er jo ingenting, som hænger sammen hos den mand. Det er en blandet salat af alt muligt – der er et postmoderne kaos inde i hovedet på ham. Man kan ikke sige, at han springer ud af noget bestemt miljø. Han er verdens ensomste mand.
Ein kan sjølvsagt gjerne sjå på Breivik som einsam, trass i at han beviseleg også hadde kontakt med aktive kontrajihadistar og andre sjølverklærte islamkritikarar (som regel av det mest rabiate slaget) på internett, og trass i at han også deltok – fysisk – på arrangement med den kontrajihadistiske gruppa English Defence League. Han oppfyller ein del definisjonar på “einsam ulv”-terrorisme, eit omgrep som ikkje – slik enkelte trur – simpelthen kan omsetjast til loner.
Men det er sjølvsagt tøv at han ikkje spring ut frå noko bestemt miljø. Dei ideologiske delane av det såkalla manifestet til Breivik knytter han heilt og halde til kontrajihadismen som ideologi. Han deler deira verdsbilete. Han deler deira fiendebilete (som vert dominert av muslimar på den eine sida, og svikefulle politikarar – særleg på venstresida – på den andre). Han deler deira tru på ein omfattande konspirasjon for å eurabisera eller islamisera Europa. Sjølv om Breivik vektlegg rimeleg tradisjonell rasetenkning sterkare enn dei fleste kontrajihadistane er det særs lite som skil han frå mainstream i dette miljøet på det ideologiske planet. Den einaste vesentlege skilnaden er at Breivik omsette ideane sine i konkrete valdshandlingar.
Når Roy Jacobsen freistar å framstilla dette på ein annan måte, og når ein del folk (ser eg på Facebook) rosar han for å gjera det, er det vanskeleg å skjøna som noko anna enn manglande innsikt. Ofte er det diverre kombinert med ei manglande vilje til å i det heile skaffa seg innsikt. Det er sjølvsagt hendig å sjå på Breivik som ingenting anna enn ein einstøing, eit fullstendig isolert fenomen, nærast ei naturkatastrofe. Roy Jacobsen oppsummerer:
Så politisk er det komplet umuligt at reagere eller gøre noget for at forebygge, at noget lignende skal ske en anden gang. Det er kommet ud af det blå.
Det som kjem ut av det blå kan ein vanskeleg gjera noko med. Men dette har på ingen måte kome ut av det blå. Kontrajihadismen er ein tidvis høgreekstrem, tidvis høgreradikal ideologisk strømning som har vakse fram i åra etter 11. september 2011. Ho har eksistert i ei årrekkje, og kan også – både før og etter 22. juli – setjast i samband med valdshandlingar, om enn i mindre skala enn 22. juli-åtaka. Det er ein ideologi som ber med seg eit klårt voldspotensiale, og som i blant også vert kombinert med rein, skjær valdsromantikk. Og det kan vera greitt å ta med to døme frå dei utkantane av den norske internettdebatten Roy Jacobsen neppe har fått auge på frå det elfenbeinstårnet han ser ut til å sitja i, og neppe har gjort særlege freistnader på å få med seg heller.
Eg skal difor gje to døme.
18. juli 2011 skreiv den norske bloggen AntiJihad Norge – som forsvann frå nett få dagar etter 22. juli – blant anna følgjande:
Lovene som Stortinget vedtar er heller ikke legitime. Hvis myndighetene ikke er legitime er det imidlertid noe annet som blir legitimt. Det kan best illustreres ved å skru tiden tilbake til 1942 – 43. Da ble en norsk motstandsgruppe rullet opp i Majavatn i Nordland fylke. Folk fra det lokale lensmannskontoret deltok sammen med tyskerne i jakten på de norske motstandsfolkene som skjøt og drepte en lensmann og en lensmannsbetjent. Få, om noen, vil vel i dag stille spørsmålstegn ved deres rett til å skyte norske lensmannsfolk når disse gikk et illegitimt regime sitt ærend.
Regimet i dag er også illegitimt, det baserer seg på at befolkningen er pumpet full av løgner og fortielser i flere tiår. Bare etter hvert som hver enkelt selv får [de muslimske] skadedyrene og spesialavfallet tett inn på livet begynner det å demre for dem. [...] Et eksempel på det er voldtektsbølgen i Trondheim denne våren og sommeren. Men tjener norsk politi i dag et illegitimt regime må det være like legitimt for dagens motstandsfolk å skyte dem som det var for norske motstandsfolk å skyte lensmannsfolk ved Majavatn i 1942, vel og merke når de håndhever grunnlovstridige lover som tjener de fremmede okkupantenes interesser.
Både i Norge og andre vestlige land har anti-islamske bevegelser og organisasjoner lagt vekt på å opptre lovlig og bare med ikke-voldelige midler. Det er vanskelig å kritisere dem for det, det tilsvarer på sett og vis om noen hadde forsøkt ikke-voldelig motstand mot den tyske okkupasjonen. Det ville selvfølgelig ikke vært noe galt i det, problemet er bare det at hadde all motstand mot nazismen vært ikke-voldelig ville Hitlers etterfølgere ha regjert Europa i dag, og for all sin djevelskap er nazismen bare som blåbær å regne mot islam.
På hvilket tidspunkt desinformasjonen, som denne saken fra Bergensbanen er et godt eksempel på, har pågått så lenge og så intenst at myndighetene ikke lenger er å anse som lovlige og legitime, og at væpnet motstand og opprør blir en rett, for ikke å si en plikt, vil i siste instans være opp til den enkelte å avgjøre i forhold til sin egen samvittighet. De som måtte si, og mene, at nå er begeret fullt må selvsagt regne med å bli dømt, av illegitime domstoler etter illegitime lover, slik de over 20 norske motstandsfolkene som ble henrettet etter Majavatn ble dømt, av illegitime domstoler og etter illegitime lover. Historien har imidlertid gitt dem en annen dom.
6. oktober 2011 skreiv ein debattant på nettforumet til sol.no det følgjande:
Det er et stort drawback når det gjelder episoden på Utøya og det er at Gra Harem Brunstland ikke var der da Breivik kom. Fyfan så avsindig herlig det hadde vært å fått avlivet den feite, egoistiske arbeiderpartirotta!
Innlegget – som eg ikkje har planar om å linka til – ligg der framleis. Det har fått 11 tilrådingar.
Kort oppsummert: Du anar ikkje kva du snakkar om, Roy Jacobsen.
Pål Veiden skrev noe lignende i Aftenposten 17.okt. ABB var ikke del av noe, han var bare en tilfeldig gærning, det finnes ikke noen forklaring, synes Veiden å hevde.
Flinke mannen.
Som Stabell sa: Tiltredes!
Takk for svært interessante og viktige betraktninger. Når det gjelder Breviks rasetenkning, gjorde en debattant på verdidebatt.no (http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread198250/?next=20#post_198436) i dag oss oppmerksomme på det samme hos Fjordman:
The truth is that whites create superior societies. Not only are others not capable of creating what we do, most of them are not even capable of maintaining it. The one major exception would be Northeast Asians, the only other large group of people on this planet apart from Europeans capable of sustaining a technologically sophisticated society. If anybody replaces us as the world’s leading civilization it will be them, for the simple reason that they are the only ones who possess a genetic intelligence to match ours, and they are not suicidal.
Kilde: http://gatesofvienna.blogspot.com/2009/12/surviving-coming-crash.html
Ja, det er riktig. Fjordman har i stadig økende grad også blitt opptatt av rasetenkning.
Fredag 22.07 klokken 17:52 skrev “eklektikeren” følgende på twitter: “Når de først skal sprenge noe, hvorfor kan de ikke heller velge Utøya-festivalen”.. Nei ABB kom ikke ut av det blå, han var/er ikke alene. Det er mange som han der ute, mange av dem er bevæpnet og deler voldsforherligeslen.
Takk for suverent innlegg!
Et viktig korrektiv til “ensom ulv”-ideene. Takk for et meget godt innlegg.
Det er forsåvidt ingenting galt med “ensom ulv”-begrepet, dersom folk legger noe fornuftig i det. Problemet er at begrepet tas i bruk, og så fremstiller man det som om om det var akkurat det samme som en “loner”, en “einstøing”. Verst blir det når f.eks. Timothy McVeigh avfeies som både einstøing og ensom ulv, samtidig som to andre ble dømt for Oklahoma-bomben, og samtidig som McVeigh definitivt hørte hjemme i en ideologisk sammenheng.
Sånn sett er det en vanlig affære når høyreekstrem terror diskuteres.
“Den einaste vesentlege skilnaden er at Breivik omsette ideane sine i konkrete valdshandlingar. ”
Neida, den absolutte majoriteten av kontrajihadister tar stilling FOR menneskerettigheter og FOR demokrati. ABBs handlinger var det diametralt motsatte av demokrati og menneskerettigheter. At vi kontrajihadister tilfeldigvis er enige med ABB i at politisk islam er mer av en ulykke enn av en velsignelse(som mange på venstresiden tenker) betyr ikke at vi er enige i hans vold. Det er en konspirasjonsteori å mene at mange antijihadister i all hemmelighet er tilhengere av vold. Er du en liten konspirasjonsteoretiker, Øyvind? Finn disse voldsforherligende antijihadistene og navngi dem, så gjør du jobben vår for oss. Spor de opp og heng de ut.
Det aller mest interessante for oss er at noen i det hele tatt kan kritisere oss for å være kontrajihadister – altså motstandere av voldelig islam etter Muhammeds lære.
Jeg skiller feks skarpt mellom muslimer og politisk islam akkurat som jeg skiller mellom nazister og nazismen. Muslimer og nazister er mennesker, politisk islam og nazismen er menneskefiendtlige ideologier. Jeg er motstander av alle fascistiske og totalitære hat-ideologier som kommunismen, nazismen, politisk islam og de ulike fascismene. De representerer menneskerettighetenes motsats.
Mvh Sindre
I all hemmelighet? Jeg har gitt eksempler på voldsforherligelse før. Jeg gjør det også i denne bloggposten. Og jeg har materiale nok til å gjøre det igjen og igjen og igjen og igjen; f.eks. vil du finne rikelig av eksempler i boken min som kommer nå i november. Den 22. juli kunne man lese kommentarer på Facebook som uttrykte håp “om at de drepte var innvandringsvennlige sosialister”, eller som oppfordret til å ta i bruk sverd og spille “muslimhodegolf”, muslimer ble omtalt som “parasitter”, Jens Stoltenberg som en “quisling”.
Og så kom det for en dag at terroristen mente det samme. Så kan du selvsagt prøve å late som om det ikke eksisterer. Det er et pinlig spill, som kanskje funker i menigheten, men neppe funker i offentligheten.
For demokrati? Fjordman – som er en sentral ideolog i den internasjonale kontrajihadismen – åpner i sin bok, via en bloggkommentar fra enda en av de anonyme/pseudonyme kommentatorene på JihadWatch, for å suspendere demokratiet. Han siterer også en kinesisk blogger som snakker om demokratiets svakhet. For menneskerettigheter? Fjordman argumenterer for å fjerne islam fra Europa; hvordan mener du at dette skal gå for seg uten å bryte sentrale menneskerettigheter? Geert Wilders – som ofte hylles som en helt av kontrajihadister – har tatt til orde for å forby Koranen. Trykkefrihedsselskabet i Danmark har uttrykt seg støttende til å forbryte seg på annen manns eiendom, fordi det i det tilfellet gjaldt å henge opp muhammedkarikaturer på en moské. Og jeg kunne fortsatt, ad nauseam.
Andre hyller serbiske nasjonalister og uttrykker støtte til deres grove menneskerettsbrudd (når de ikke fornektes, som ifht. Srebrenica). Jeg kan lese, Sindre. Og jeg har lest. I seks år. Litteraturen som anbefales. Bloggene som hylles. Facebooksidene det inviteres til. Nei, Sindre; det er mulig du har din respekt for både menneskerettigheter og demokrati intakt selv om du regner deg som kontrajihadist, men miljøet er fullt av menneskefiendtlig og anti-demokratisk tankegods. Det hjelper ikke å smøre på med apple pie words når man ved å skrape på overflaten finner frem til alt annet enn eplekake.
All islamkritikk som også er ekspressivt ikke-voldelig er 100% legitim. Å sette ikke-voldelige islamkritikere i bås med ABB gir absolutt ingen mening. Man slutter ikke med å stille spørsmål ved noe man er skeptisk til, fordi enkelte går av skaftet. Selv om halvparten av alle antijihadister hadde begynt å sprenge saker og ting, så hadde politisk islam vært akkurat like stygt og fortjent akkurat den samme kritikken. Disse to tingene(vold og islamkritikk) har ingenting med hverandre å gjøre.
Jeg har ikke satt “ikke-voldelige islamkritikere” i bås med ABB. Jeg har påpekt den ideologiske sammenhengen mellom en terrorist og en ideologi som inneholder menneskefiendtlig og ofte også voldsforherligende og/eller voldsromantiserende tankegods. Og for øvrig: Kontrajihadismen er ikke islamkritikk. Islamkritikk er ikke kontrajihadisme.
Jeg sliter litt med din kritikk av denne:
“kontrajihadismen som ideologi. Han deler deira verdsbilete. Han deler deira fiendebilete (som vert dominert av muslimar på den eine sida, og svikefulle politikarar – særleg på venstresida – på den andre). Han deler deira tru på ein omfattande konspirasjon for å eurabisera eller islamisera Europa.”
Det finnes sitater fra både Clintons og fra ledelsen i britiske Labour som viser at masseinnvandring og endring av den etniske sammensetningen var bevisste mål.
Tatt i betraktning at mye av menneskehetens historie og samtidig handler – enten vi liker det eller ikke – om ulike gruppers kamp om ressurser, land og annet, så mener jeg at det å oppfatte dette som svik er et legitimt synspunkt.
Jeg er likevel veldig klar over at det er lett å havne i dårlig selskap, for med dette som utgangspunkt kan vold og fanatisme fort bli resultatet.
Det forandrer likevel ikke mitt syn på masseinnvandringen.
Dagens spørsmål: Ville færre vært villig til å inngå en pakt med djevelen dersom han hadde mer konkurranse?
Dagens svar: Ja. Dette har jeg forsåvidt også skrevet en del om
.
Hvor ble det av spørsmålet mitt til denne:
“Og for øvrig: Kontrajihadismen er ikke islamkritikk. Islamkritikk er ikke kontrajihadisme.”
Mvh Sindre
Har ikke sett noe spørsmål, så det vet ikke jeg
.
-Ø
Da repeterer jeg.
Jeg lurte på hva som skiller en islamkritiker fra en kontrajihadist/antijihadist i din definisjon eller også i andres definisjoner. Viktig at vi snakker samme språk.
Mvh Sindre
Islamkritikk er nettopp kritikk av islam, av islamske tradisjoner, av islamske skikker, av islamske trosforestillinger. Selv om islamkritikken kanskje har tapt seg en smule etter Abul ?Ala Al-Ma?arri tidlig på 1000-tallet, lever den fremdeles i beste velgående innenfor en rekke ulike intellektuelle, religiøse og politiske strømninger, også i land med muslimsk flertall. Ja, mye islamkritikk kommer også fra muslimer selv. Selve ordet forteller imidlertid lite om innholdet i kritikken, eller om verdien av den.
Kontrajihadismen er en spesifikk politisk ideologi. Den er ikke i hovedsak fundert på islamkritikk, men på et forestillingsunivers der islam og muslimer betraktes som en evig, ytre fiende, og politiske motstandere – særlig på venstresiden – betraktes som en indre fiende. Ideologien er grunnleggende nasjonalistisk, om enn noen ganger med europeiske overtoner, er opptatt av en mytisk fortid og forfekter konspirasjonsteorier som forestillingene om det kommende eller allerede etablerte Eurabia. Disse folkene ønsker å likestille sitt politiske budskap – som er fascistisk – med islamkritikk; og det bør de ikke få lov til.
Vil du si at det alltid eksisterer minst to måter å se fremmede ideologier på? At denne todelingen+ kan brukes også på nazisme, de ulike fascismene(historisk og nå), kommunisme, andre?
At vi har nazi-kritikk og kontranazisme, fascismekritikk og kontrafascisme, kommunismekritikk og kontrakommunisme, der kritikk-delen er den vennligsinnede og kontra-delen er den slemme, fascistiske? Vi hadde jo mange kontranazister i Europa som advarte mot nazismen og så den som en farlig ideologi og vi har jo fortsatt mange som også idag advarer mot nazismen og ser den som en evig ytre og indre fiende. På den andre siden var det massevis av mennesker som så fascismen og nazismen som redningen for Europa. Kontranazistene fikk jo rett. Hva betyr det at det idag er kontrajihadistene som ifølge deg er fascistene og at det dengang var kontranazistene som var anti-fascistene? Idag er kontra-gutta de slemme, mens den gangen var det de snille?
Hvis man ikke kan bruke slik todeling på alle ideologier, hva skiller islam fra de andre?
Så til din definisjon av kontrajihadisme.
Islamkritikk eller fascisme?
Når var det disse kontrajihadistene for alvor begynte å mase om islam? Har de holdt på med det alltid, jfr din “evig, ytre fiende”, eller har kontra-holdningene vokst etter at vi fikk voldsom innvandring til Europa med mennesker som ikke lett lar seg integrere, deriblant mennesker som snakker om å ødelegge vår kultur og ta over med sin egen, mennesker som allerede har fått etablert sine egne parallelle lovsystemer(sharia), fordi de ikke ønsker å benytte gudsfiendtlige menneskelige lover, mennesker som har tatt over tusenvis av små og store bydeler i flere stater i Europa som har blitt NO-GO-ZONES for europeere, mennesker som i store antall i spørreundersøkelser(PEW) avviser hele vår levemåte, mennesker som har representanter som bruker tre år på å bestemme seg for om homofile skal få leve, osv, osv, osv. Er ikke dette i all hovedsak fundert på islamkritikk? At det finnes mange kontrajihadister som ikke klarer å opprettholde skillet mellom den islamske politiske doktrinen og den enkelte fredelige muslim betyr ikke at man kan avvise hele kontrajihadbevegelsen.
Hvis det nå var slik at venstresiden ikke har fått med seg hva som er iferd med å skje, slik det forholdt seg med mange mennesker i akademia, kirken, media og politikere før 2VK, er det ikke da naturlig for kontrajihadistene(innenfor deres virkelighetsforståelse) å betrakte venstresiden, om ikke som fiender, så ihvertfall som mindre opplyste og dermed som en hemsko for jobben med å stanse politisk islam? Jeg kan jo ikke se at striden står noe annet sted enn akkurat der – noen ser på politisk islam som harmløst, andre ser det som farligere enn nazismen.
At bevegelsen er grunnleggende nasjonalistisk mener jeg du har helt rett i. Jeg vil gå så langt som til å avvise at de norske kontrajihadistene i særlig grad ønsker Europa som overhode. De ønsker at Norge selv skal avgjøre på detaljnivå. At de mener at hele Europa er truet, kommer av at de mener at alt ikke-islamsk er truet. Slik jeg forstår det allierer de seg gladelig med jøder i Israel, amerikanere i USA, australiere i Australia, koptere i Egypt, Kabylere i Algerie og alle andre folkegrupper som er undertrykket av islam i hele verden. De ser at kampen står mellom politisk islam, som allerede har tatt over 57 land der menneskerettighetene ikke gjelder og ALLE andre områder der mennesker ønsker menneskerettigheter.
Jeg er ikke sikker på hva du mner om denne mytiske fortiden du snakker om, men hvis det er ideen om homogenitet – at multikulturalismen har feilet og ikke er ønsket, så kan jeg bekrefte at vi ALLE er enige om akkurat det. Statsoverhoder i Tyskland og England er jo enige akkurat der og fler vil komme til. Vi avviser å blande islamsk tankegods inn i det vestlige – nå og for alltid. Vi har intet å lære av islam – aldri! Homogenitet betyr verdimessig homogenitet, ikke genmessig. Ja det finnes rasister, nazister, fascister og liknende utskudd som skjuler seg blant oss på nett, men heldigvis har vi allierte, slike som deg, som hjelper oss å spore dem opp, så vi kan kaste dem ut eller reorientere dem, hvis de bare mangler kunnskap. Jeg mener det helt seriøst – jeg setter pris på arbeidet du gjør mot alle former for fascisme, selv om jeg ikke ser ALLE linjene du forsøker å trekke:)
Jeg håper din kritikk av Eurabia er basert på at du har lest Bat Yeors bok og sjekket kildene?
Akkurat hva i kontrajihadismens budskap er fascistisk? Vi må bli konkrete her. Jeg ser du har navngitt to-tre europeere fra 1950-åra og 1980-åra, men kan du ikke heller ta tak i de ufattelige mengdene med skriftlig materiale fra dagens kontrajihadister? Geert Wilders har sagt og skrevet så mye at det burde være enkelt å arrestere ham på NOE? Ikke bare koblinger til et parti som en gang het noe annet, som en gang hadde en sentral fyr, som en gang hadde en mentor som var en nazist. Jeg synes det er litt tynt. Jeg har familie på farssiden som er/var rasister, men det skjemmer ikke meg. Akkurat hvilket politisk parti Wilders benyttet for å fremme sin kampanje mot politisk islam bekymrer meg mindre enn de millionene ord han siden har presentert for oss. Hvis jeg skulle ha startet en karriere som politiker idag, så hadde jeg lett tatt i bruk et etablert nazistisk parti og kastet ut de det ikke lenger var rom for(nazister og fascister). Så lenge vi alltid flagger høyt og tydelig hvem som er fienden(nazismen, fascismen, kommunismen og islamofascismen), så kan jeg ikke se at vi ikke skal ri på den hesten de har sadlet. Jeg stjeler gjerne hesten til en av disse drittsekkene:)
Når du kan peke ut for meg(Irshad Manji sier akkurat det samme) den store gruppen av moderate muslimer, så skal jeg tro på at de finnes. Inntil videre tror jeg at islamistene er i flertall. Hvorfor i all verden skulle de ikke være det – de kommer fra tenkning som er politisk islam. Skulle en liten flytur ha endret alt sammen? Vi vet at kunnskap reproduseres i familien, så vi får bare håpe at vårt samfunns påvirkning, frem til vi lever parallellkulturelt, kan påvirke mange.
Ha en fin tirsdag, Øyvind.
Mvh Sindre
Jeg har selvsagt lest Bat Ye’or, så den standardanklagen må du nesten bruke på noen andre. Jeg har også sjekket kildene hennes, og gått tilbake og lest ordentlige, seriøse kilder om f.eks. den euroarabiske dialog (for joda, den eksisterte – det er bare det at den virkelige EAD er en smule annerledes enn den konstruerte) eller om euromedsamarbeidet (joda, det eksisterer det også. Israel er med. Norge er det ikke).
Jeg har funnet sitatfusket hennes, der hun klipper en tale av Romano Prodi i fillebiter for å få det til å fremstå som han sier det motsatte av det han faktisk sa. Jeg har lest hvordan hun forsøker å fremstille en litteraturkonferanse som et slags startskudd på en skummel konspirasjon, fordi europeiske arabister blant annet arbeidet for å gjøre arabisk litteratur mer tilgjengelig for europeiske lesere (skrekk og gru, hva). Jeg har fulgt påstandene hennes med kilder tilbake til den franske Alexandre del Valle, som hun underlig nok bruker selv om hun (tidligere) har kritisert hans meget spesielle forestilling om at islamismen er et amerikansk verktøy for å knekke Europa. Har du lest Bat Ye’or, Sindre? Har du valgt å gå det hun skriver nærmere etter i sømmene?
Og javisst, jeg peker på ideologiske sammenhenger tilbake til både 1960-tallet og 1980-tallet, fordi de er vesentlige, og fordi kontrajihadismen helt bevisst har valgt å alliere seg med nyfascister i flere europeiske land. Man finner det i Tyskland. Man finner det i Storbritannia. Man finner det i Italia. Men man finner det ikke minst i Belgia. Det er snakk om politikere som på 80-tallet drev med holocaustbenektning, det er snakk om partier der jødehatet var høyst levende inntil for få år siden, og fremdeles – av og til – bobler til overflaten. Noen av de samme politikerne koser seg nå på kontrajihadkonferanser sammen med Robert Spencer, Bat Ye’or, Pamela Geller, osv. Vi snakker om “en som kjente noen som en gang møtte noen”. Vi snakker om de eksakt samme folka. Man skal ikke mange årene tilbake i tid før Vlaams Belang hadde en parlamentariker og viseformann som er dømt – dømt! – for holocaustbenektelse, en mann som stod sentralt i å utgi et tidsskrift kalt Haro, som blant annet tok opp holocaustbenektelse. Han utgav tidsskriftet sammen med en av verdens ledende holocaustbenektere, Siegfried Verbeke. Selv heter han Roeland Raes. Raes har for øvrig også spilt en sentral rolle i Voorpost, en organisasjon som står Vlaams Belang nær og en organisasjon som ikke hadde det fnugg av problemer med å samarbeide med ungarske Jobbik, et parti selv snaphanen.dk har hatt visse problemer med. Og tror du Raes – som øvrig åpent snakket om hvordan han stadig hentet inspirasjon hos Maurice Bardeche, selverklært fascistisk forfatter og enda en holocaustbenekte, var den eneste? Langt derifra. Det er gjennomgående.
Men dette er altså f.eks. Robert Spencers allierte. It speaks volumes. Brussels Journal i seg selv springer ut fra det samme miljøet. Det forteller også ganske mye.
Og det er ikke slik at kontrajihadistene – som bevegelse, med Fjordman som sentral talsmann – betrakter venstresiden som en “hemsko”. Venstresiden betraktes som svikere. Som forrædere. Og ikke bare dem. Så godt som hele den politiske sfæren omtales slik. Så langt går de konspiratoriske forestillingene. Fjordman skriver at han mener det er snakk om verdenshistoriens største svik. Det skrev han i Anfindsens “Selvmordsparadigmet”. Det skrev han i en debatt med Anders Behring Breivik i kommentarfeltet på document.no. Det har jeg skrevet om blant annet i VG. Jeg har også skrevet et essay der jeg konkret peker på hva i Fjordmans ideologi som er fascistisk, punkt for punkt, med utgangspunkt i en relativt utbredt statsvitenskaplig definisjon på fascisme. Vi må bli konkrete? Jeg har vært konkret lenge jeg. Enjoy.
Det slår meg, Sindre, at du kanskje burde vurdere å lese gjennom noe av det jeg har skrevet før du forsøker å polemisere mot det? Jeg kommer med en bok neste uke, på litt i underkant av 200 sider, der jeg går mer i dybden enn aviskronikker tillater. Jeg håper du vil ta deg tid til å lese den.
No-go-sonene er for øvrig – selv om det finnes lugubre ghettoområder en del steder i Europa – en propagandaløgn. Der. Du hørte det. En propagandaløgn. Zones urbaines sensibles i Frankrike er ikke en klassifisering av den typen du får fortalt på diverse amerikanske nettsteder og repetert hos f.eks. Anfindsen. Det har jeg også skrevet om.
Når det gjelder hva du måtte tro om politisk islam, forekommer det meg relativt uinteressant. Moderat islam? Det er mulig jeg en eller annen gang har brukt de ordene, men det eneste stedet du finner dem på denne bloggen er i et sitat fra Fjordman. Og grunnen er at det er et meningsløst begrep. Det er ikke slik at islam kan deles opp i “ekstrem islam” eller “politisk islam” på den ene siden, og en liksom nedtonet, utvasket “moderat islam”. Islam er en verdensreligion med godt over en milliard troende innenfor en rekke ulike grupperinger med høyst ulike religiøse vurderinger og mange grunnleggende forskjellende oppfatninger. Det er også en religion med lang historie, en historie som rommer svært mye forskjellig, og som har gjort det lenge. Islamismen er på sin side en moderne politisk ideologi, som har visse røtter i tenkningen til blant annet Ibn Tayymiyya og ikke minst Ibn Wahhab, men som ikke oppstod før med den islamske modernismen, og som ble utviklet frem til det den trusselen den – i noen av sine former – i dag representerer på 1960-tallet og 1970-tallet, med folk som Sayyid Qutb og Muhammed abd-al-Salam Faraj. Som politisk filosofi og ifht. islamsk fortolkning divergerer den på flere områder sterkt ikke bare fra mer liberale retninger eller fra f.eks. islamske feminister, men også fra konservativ islam. Det finnes dypt reaksjonære muslimer med en islam som er fastlåst i patriarkalske strukturer, og som likevel har svært lite til felles med islamistene.
Islamismen er en betydelig politisk kraft. Men det er likevel ikke spesielt smart eller innsiktsfullt å sause den sammen med alt mulig annet, slik kontrajihadistene nesten konsekvent gjør når de prøver å fortolke dagens radikale islamister (og folk som al-Mujahiroun, som var så drøy at de ikke passet inn i Hizb-ut-Tahrir – og da er man drøy – men som er yndlingene til kontrajihadistene, fordi de er de som demonstrerer i Londons gater med plakater som “Behead those” osv. Jepp, det er denne ytterst marginale utgruppen, eller en av dens avleggere, som dukker opp i SIANs header; hvilket beviser SIANs fullstendige manglende innsikt) ut fra kriger og faenskap for flere hundre år siden. Særlig ikke når man reduserer historien til en pappmasjekulisse og velger å aldri nevne f.eks. Imre Thököly. For når Thököly dukker opp blir jo plutselig alt mer komplisert.
Og en ting er sikkert. Jeg håper ikke at det blir kontrajihadistene som påvirker norske muslimer. Verken i islamfortolkning, eller på andre områder. Salafijihadismen og kontrajihadismen er speilbilder av hverandre. Og jeg akter å stå sammen med både muslimer og andre i kampen mot dem begge.
P.S: Og fordi du ber om å få det inn med teskje: Kontrajihadisme er ikke islamkritikk. Kontrajihadisme er ikke kritikk av jihadister. Kontrajihadismen er en politisk ideologi som ikke kan bedømmes ut fra hva den hevder å være imot, men som må bedømmes ut fra hva den sier den er for, og det er pinlig klart det, fra blant annet Fjordman sine tekster og ut fra den ideologiske rammen den selv velger å gå inn i (om den skulle være aldri så uskyldig plystrende). Så spar meg for den billige retorikken om “kontranazisme”. Det høres sikkert fint ut som snakkepunkt, men det biter ikke på meg. Du er faktisk nødt lenger ut på landet med den der. Og forresten: Islam er ikke én – altså 1 – ideologi. Du kan gjerne late som. Men det blir ikke sant, likevel, alle og enhver vil lett se at Badshah Khan og Osama bin Laden ikke hadde samme ideologi.