Hatet på nettet. Nokre norske døme.
Ein av debattane som må koma i etterkant av terrorhandlingane i Oslo og på Utøya er ein debatt om hatkulturen som har vakse fram på internett. Ein del journalistar har vore innom dette når dei har snakka med meg dei siste dagane, men det er jo avgrensa kor mykje ein får sjansen til å seia i løpet av eit par korte kommentarar til ei storavis.
Lokalavisa Samningen er det annleis med. Dei publiserte eit langt intervju med meg om blant anna dette på torsdag (i papirutgåva), og også på nett. Her seier eg blant anna:
Øyvind Strømmen er også svært kritisk til debattkulturen ein finn på nett, eller mangelen på slik kultur. I mange nettdebattar, også på sidene til heilt vanlege aviser, treng ein ikkje lesa mange innlegg før ein anar ein hatkultur. Folk hatar den og den, dei kallar namngjevne politikarar for landsforrædarar, dei ønskjer død og forderving over meiningsmotstandarar. Dei brukar i det heile ord og uttrykk som aldri ville vorte tillate på trykk i ei avis, men som altså slepp gjennom i nettdebattar. For mange unge menneske er nettdebattane dei einaste debattane dei deltek i, og då er grunn til å spørja seg kva denne måten å debattera på kan føra til.
Øyvind Strømmen meiner det no må koma ein debatt om dette, om kvar grenselinjene mellom redaktøransvar og ytringsfridom skal gå. I tillegg må me alle ta ansvar. Me må ta til motmæle når me ser slike hatske måtar å uttrykkja meiningar på.
Navjot Sandhu, norsk sikh med indisk bakgrunn, stilte eit betimeleg spørsmål i Dagens Næringsliv 27. juli, eit spørsmål Fædrelandsvennen også tek opp på nett: Kva om Anders heitte Ahmed? Korleis ville Noreg då ha reagert? Diverre er det ikkje altfor vanskeleg å svara på. Det er berre å sjå på korleis det vart reagert då flesteparten av oss framleis trudde at dette var eit islamistisk terroråtak, før rapportane om ein høg og blond mann byrja å koma. Eg skal gje eit par døme frå facebookveggane til profilerte Frp-politikarar. Politikarane sjølv uttalte seg ikkje på noko vis det er verdt å kritisera, men ein del av dei som følgjer dei var det annleis med. Fyrst frå veggen til Per Willy Amundsen:
Den andre kommentaren over (som tre personar har trykt “liker” på!) er for øvrig skrive av ein tidlegare listekandidat for det djupt rasistiske partiet Norgespatriotane – eit parti som på amatørmessig vis forsøkte å kopiera ytterleggåande parti som det flamske Vlaams Belang og det franske Front National. Og det er meir:
Den andre kommentaren der er frå ei kvinne med tilknytning til Framstegspartiet, ei som også har skrive lesarinnlegg på vegner av partiet. Om ho er medlem idag veit eg ingenting om, og om ho er det vil nok Geir Mo gripa inn rimeleg raskt. Same kvinne skriv – klokka 17:22 – det følgjande. Det er rimeleg forstemmande:
På veggen finn ein også dette, skrive av same kvinne:
Det skal seiast at særleg karen frå Norgespatriotane og kvinna som uttrykker skuffing over at Jens Stoltenberg ikkje var blant dei drepte får kraftig motbør frå andre av Per Willy Amundsen sin facebookfølgjarar. Eg vil ikkje hevda at desse sjuke ståstadene på nokon måte representerer Framstegspartiet, og i den grad ein skal kritisera Frp for noko er det altså at slik ræl fekk stå på Per Willy Amundsen sin vegg lenge (i etterkant har heile profilen hans vorte teke ned). Og det gjeld ikkje berre Amundsen sin vegg, det gjeld også Siv Jensen sin facebookvegg; der det dukka opp ein haug med krav om stengde grenser (og det er ikkje “innvandringskritikk”, og heller ikkje noko Frp står for), fleire postar som gjev sosialistar og innvandringspolitikken skulda, fleire som meiner at det må vera openbert at terroråtaka var utført av islamistar og den verste av dei alle, denne:
Teatime siktar til dette initiativet frå Antirasistisk Senter.
Då eg var innom Siv Jensen sine facebooksider i går stod kommentaren der framleis. Og det er kanskje like greitt, fordi kommentaren glitrande illustrerer svaret på Sandhu sitt spørsmål. Dette hadde me kome til å sjå mykje av dersom terroristen faktisk hadde heitt Ahmed, dersom han var ein muslim radikalisert over nettet, og ikkje ein nordmann påverka av “kontrajihadistane” sitt forskrudde verdsbilete. Sidan han var det, har desse stemmene tagna. Men er det nokon som trur at ideane deira ikkje eksisterer der ute? Verkeleg.
Desse grove ytringane posta på Frp sin facebookvegg er imidlertid berre blåbær samanlikna med kva som har fått passera i nettdebattar dei siste åra. Eitt av dei mest hårreisande døma finn ein på nettstaden Hegnar.no – attende i juli ifjor. Nettstaden har elles vore kjend for å ha omlag null moderering av kva som vert publisert; noko som er å fullstendig fråskriva seg redaktøransvar. Eg skal gje nokre døme frå ei utveksling som fann stades der.
Stoltenberg er en mye større landssviker enn Quisling.
Helt enig!
Quisling når ikke Stolten til anklene en gang.
Quisling, en landssviker? Ja, det er sant. Stoltenberg, en landssviker? Jepp, det er også sant. Hva er problemet?
Etter denne porsjonen landssvikarsamanliknar, dukkar ein jødehatar opp:
“Hvordan er Stoltenberg en landssviker?”
Nei det forstår ikke jeg heller, all den tid han ikke er norsk, men jøde.
Som ikketroende jøde har han ingen lojalitet til nordmenn, men ser det heller som sin oppgave å bygge en rettferdig verden.
Om nordmenn må oppgi sitt paradis, for at andre skal få det bedre, er bare god sosialisme.
Og då er det nokon som reagerer:
Der kom jødehateren og ødela nok en tråd. Som vanlig er klage sendt til admin.
Administrator gjorde imidlertid ingenting ved det. Debatten gjekk likevel vidare i det opprinnelege sporet, og her kjem ein kommentar som framstår i eit grufullt lys idag:
Utøyet på Utøya er opplært til å hylle landssvik.
Dette er altså ikkje henta frå ein eller annan ekstremistblogg, eller frå nettstaden til ei høgreekstrem gruppe. Dette finn ein på nettdebatten til eit norsk medium, med eit ikkje ubetydeleg tal lesarar. Det ville vera interessant å vita kva Trygve Hegnar meiner om det idag.
Det er nokon som meiner at nettdebattene har skapte nye demokratiske arenaer, og gjeve grobotn for ein breiare demokratisk kultur. Det er nok også ein riktig observasjon. Det vert skrive mykje bra av bloggarar, og mykje av dette er ting som elles ikkje ville ha vorte ein del av den offentlege debatten. Det finst nettforum som er prega av gode og saklege debattar. Men det finst også nettdebattar som har vore gjennomsyra av hatkultur, drittslengning, ekstreme politiske oppfatningar og ekstrem retorikk, og det i ei slik grad at det har vore omlag umogleg – eller i det minste så ubehageleg at ein har latt vera – for anstendige folk å delta i dei. Det er ikkje fostring av demokratisk kultur. Det er det motsette.
(Og om nokon lurer på kva som står på ekstremistbloggar, 18. juli 2011 hadde AntiJihad Norge en bloggpost som kunne fortelja oss at det er legitimt å skyta norske politifolk fordi dei arbeider for eit illegitimt regime).
Tris at du bare ser på det ene øyet. Hva syns du om f. eks. denne tweeten av Aslak Borgersrud?
“for min del synes jeg det er trist at Tybring-Gjedde ikke skytes i huet med en sløv øks.”
https://twitter.com/#!/aslak_gatas/statuses/69366873992609792
@BakNyhetene:
Hva jeg synes? At det er forkastelig. På linje med rapperen som rappet om å drepe Siv Jensen. Som jeg sier i intervjuet jeg siterer fra over:
“I mange nettdebattar, også på sidene til heilt vanlege aviser, treng ein ikkje lesa mange innlegg før ein anar ein hatkultur. Folk hatar den og den, dei kallar namngjevne politikarar for landsforrædarar, dei ønskjer død og forderving over meiningsmotstandarar”.
Og finnes det gærninger på venstresiden også? Utvilsomt. Noen av dem er også tiltroende til å ta i bruk vold som politisk virkemiddel. Som jeg har sagt før, jeg lever ikke i en manikeisk verden.
[...] også Øyvind Strømmens betraktninger rundt dette: Hatet på nettet. Nokre norske døme. Tweet Relaterte bloggposterTorbjørn Røe Isaksen – [...]
Viktig tekst, bra du har publisert på engelsk også. Den bør komme med på listen her:
http://227doc.wordpress.com/2011/07/28/forsta-laere-og-dokumentere/
Det er viktig og riktig å ta opp de problematiske sidene ved debattkulturen har utviklet ser på nettet. Men jeg er ikke riktig sikker på om du har reflektert over ALLE sidene ved den.
Kan det for eksempel tenkes at dagens teknologi er demokratiserende i nærmest revolusjonært omfang? -og at elendigheten du bringer slik ettertrykkelig dokumentasjon for er stemmer som faktisk “alltid har vært der”, men som ikke før har hatt tilgjengeløige kanaler å ytre dem i gjennom? (Jeg kan alltids være åpen for en diskusjon om en slik tilgjengelihet har bidratt til en øking av omfng, -og evt til endring av “ideene”).
Men dette kan vel også illustrere interessante (og skremmende) problemer med demokratiet? Jeg forstår ønsket om, og behovet for å tøyle en del meninger, men det ser (i hvert fall i mitt hode) ikke ut å være enkelt å løse dette på en demokratisk måte.
Cassanders
Cassanders:
Nettet gjør at drøye ideer kommer ut, også på steder uten sosial kontroll. Hvis man f.eks. mener at sentrale statsledere egentlig er øgler (for å ta et eksempel fra et annet miljø), og sier dette rundt lunsjbordet på jobb eller rundt middagsbordet hos venner, må man jo regne med å bli konfrontert eller ledd av. Men det finnes rikelig med steder på nettet der man ikke må regne med det.
Når det gjelder forræderretorikk av typen jeg viser fra Hegnar Online, har nettstedet langt på vei fungert på samme måte; man har ikke måttet regne med motbør; eller man har i det minste regnet med at mange er enige (det er få som tar til motmæle på den aktuelle tråden). Den demokratisk debatten har dermed tagnet; nettdebatten har ikke blitt et forum, det har blitt en skolegård med klinsjer; og der noen av klinsjene hauser opp hverandre til å mobbe gutten med de rare brillene. Det er ikke en demokratisk kultur.
Så hvordan kan man løse det? Vel, en ting som vil hjelpe (men ikke løse problemet, som eksempler jeg har vist fra Facebook de siste dagene) er å stanse anonyme debatter i nettfora. Det hindrer ikke varslere (som kan varsle på andre måter), og det hindrer ikke demokratisk debatt der også folk med høyst divergerende standpunkter kan delta. En annen måte er å godta anonyme innlegg, men å sette en strek når ting går over grensen. Sistnevnte har vært måten jeg har fulgt på min egen blogg, der en del kommenterer anonymt eller anonymt for andre enn meg. Men jeg har det enklere enn nettaviser. Det er ikke tusenvis av folk som kommenterer her. Jeg har også valgt å gå for forhåndsmoderering. Jeg lar ikke alt slippe til. Folk som gnåler om et tema i det uendelige er like lite velkomne på veggen min her som de er på kjøkkenet mitt. Folk som slenger dritt også. Og jeg synes flere burde følge det eksempelet, også nettaviser.
Jeg diskuterer også aktivt selv, og gir dermed f.eks. konspirasjonsteoretikere som måtte dukke opp motbør. Det er selvsagt vanskeligere for Hegnars redaksjon, spesielt siden de mer eller mindre har gitt blaffen i hva som foregår på forumet sitt.
Min oppfatning er at en del ting må dras frem i lyset, og settes søkelys på (uten at det nødvendigvis må slippes til). Folk med ytterliggående oppfatninger – om det nå måtte være langt til høyre, langt til venstre eller langt i en eller annen annen retning – må gjerne også slippe til, fordi det å slippe dem til gir anledning til å plukke fra hverandre det de skriver. Men det er ingen grunn til å invitere ekstremismen inn i stua. Frp burde ha moderert veggen sin bedre (ikke minst i egeninteresse, noen vil nok plukke opp dette og ønske å sverte partiet). Dagbladet.no burde ikke latt alt mulig gå gjennom i leserkommentarer. Hegnar Online burde ikke la verken forræderretorikk eller jødehat florere. Osv.
Men ferdigtenkt er dette ikke. Det er et vanskelig spørsmål. Og det bør det vel også være.
Viktigst synes jeg kanskje at en del folk begynner å tenke seg om oftere. Og slutter å tro på alt mulig de finner på nettet. Jeg har sett ganske hårreisende eksempler på det sistnevnte. Fra folk som er alt annet enn høyreekstremister.
Advarsel:- Denne posten innehilder store mengder synsing som kanskej ikke nødvendigvis er sjekket opp skikkelig, jeg er hverken politikk/historikk eller religionsprofessor…
- Dette er en litt for j**lig utvikling som vi kanskje har oversett alt for lenge, og jeg innrømmer at det er nok ikke bare på høyresiden dette skjer. Samfunnet, og den generasjon jeg tilhører (jeg er et par måneder eldre enn ABB) har veldig lett for å slenge ut kommentarer som ‘den skulle jeg ha drept’ og ‘håper han der dør’ etc. uten å tenke over at enkelte faktisk har seriøse planer elelr ideer om mord og drap. Og jeg vet ikke helt hvem vi skal skylde på heller, om vi i det hele tatt kan det (eller bør det).
Noe av det kan kanskje bunne i underholdningsindustrien, som (selv om jeg liker både voldelige spill og filmer) kan ha avstumpet oss. Vi har vokst opp med god og enkel tilgang på film og spill ( vhs var ganske nyttt i Norge enda da vi var barn) og den rimelig strenge sensuren, kombinert med bl.a Hollywoods ønske om å nå ut til flest mulig har ført til en hel del ‘ikkevoldelige-voldsfilmer’ . De amerikanske sensorene er nok verst, som regner alle filmer med pupper i som voksenfilmer, men godkjenner filmer uten banning og blod som barne/ungdomsfilmer. Det å konstant se folk dø uten konsekvenser (alle er glade til slutt så lenge hovedpersonene overlever) kan nok for enkelte etterhvert gi et inntrykk av at den store massen er ‘overflødige statister’ og at drap kanskje ikke er så ille så lenge man når viktige mål.
En annen ting er jo at enkelte ungdom og barn har internett tilgang helt uten tilsyn, det er litt ‘fluenes herre’ stemning over det hele, når tenåringer kan sitte å menge seg i ganske seriøse diskusjoner med en betryggende anonymitet, gjerne uten å ha noe av den erfaring eller følelsesmessige bagasje man burde ha med seg i spesielt politiske diskusjoner. Jeg har selv sett endel reaksjoner på den ‘politiske korrekthet’ som skjer enkelte steder i England (som er provoserende selv for meg ) ,hvor det ikke kan selges bacon i enkelte skolekantiner, eller de tre små griser ikke kan fortelles lenger (sære lttilfeller , men innskrenking av flertallets rettigheter høres ikke helt politisk korrekt i mine øyne) .
Dette bunner jo selvsagt i at vi alle har blitt mer egoistiske etterhvert som vi har fått det bedre. Norge er vel et godt eksempel på hvor mye samfunnet kan forandre seg på et rent økonomisk grunnlag. Selv om mange av de rettighetene og rikdommene hvermannsen sitter med i dag bunner i nettopp arbeiderbevegelsen og sosialdemokratiet i seg selv, som har gjort at vi har tid og penger til å sitte foran TV’en og Internett, er selvfølgelig oljepengene en grunn til at vi har råd til å holde på slik. Norge har blitt et land der vi alle sitter og betaler hverandre fem og tilbake og opp og ned i mente, og hvor en ekstremt stor del av befolkningen enten mottar en eller annen form for støtte av staten, eller er ansatt i byråkratiet på en eller annen måte. Både for vår egen samvittighet , og rent økonomisk sett for å forhindre inflasjon burde vi egentlig begynne å bruke opp oljepengene på å forbedre verden rundt oss. Og vi burde kanskje bry oss litt mer om alle rundt oss, både her og i resten av verden.
En av grunnene til at isolerte grupper kan sitte å bygge opp hatet sitt i fred, er nettopp det at de er isolerte. Vi som samfunn og enkeltpersoner har muligens viktet, eller gitt dem opp uten å tenke på konsekvensene. Jeg har ofte sett selv på terrosrister (generelt) som den minste gutten i klassen som blir mobbet, eller oversett helt til den dagen det klikker for han. Når han tilslutt ikke kommer igjennom på en fredelig eller diplomatisk måte ser han tilsutt ingen annen utvei enn å ta med våpen på skolen, noe som desverre skjer oftere og oftere i den vestlige verden. Håper noe av dette gir mening til noen.
@ØS,
Akkurat på dette er vi nok ikke så uenige. Jeg har også i det siste tenkt litt mer over det jeg kaller “Å gå i meningsfellen”. Alt for mange blogger og nettsteder er utsatt for “meningsgravitasjon”, og ender opp som “hangouts” for meningsfeller.
Som mer eller mindre aktive nettdebattanter bør vi ha/ta et ansvar for å unngå, eller i det minste prøve å motvirke dette. Det gjelder selvsagt både bloggeiere og kommentatorer.
(og det ligger for øvrig ikke det minste stikk til deg her).
En må nok påregne en viss “terskel” å overkomme når trykket fra de stammelojale setter inn, men det er jo ikke verre enn at en kan si takk for seg,
Cassanders
Er jo ikke hver dag vi er enige, så det lover bra
Jeg mener anonymisering eller ikke er et sidespor, og at det er moderering som er mangelen på mange norske nettsteder. Jeg har vært både deltaker og tilskuer til raljeringer på nettforum hvor frontene har vært til dels ekstremt steile, uten at man har forlatt saklighet i argumentasjon, nettopp fordi forumet har moderatorer som slår ned på usaklighet.
Dette er mangelvare i norske forum, og slik jeg ser det ville man kunne slippe til mange av meningene på dagbladet, hegnar og andre steder uten å slippe til forakten for andre meningsinnehavere – som jo er det som kommer til uttrykk. Hvis moderatorene i tillegg har kapasitet til å drive en form for (voksen-)opplæring, slik at meldinger ikke bare blir slettet, men det blir grunngitt hvilke forumregler som er brutt, og kanskje også hvordan man kunne unngått å bli moderert, vil kanskje dette gi en oppdragende effekt som ikke hindrer ekstreme meninger i å komme fram, bare måten de blir formulert på.
Apropos debatter i underskogen:
Etter kraftig kritikk for noen år siden endret Nettavisen sitt debattforum (Veggavisen) med en strammere moderering. Da flyttet en hard kjerne av debattanter over til noe de kaller FrittForum http://frittforum.diskusjoner.com/
Hei! Aktuell debatt, har lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG nå.
Godt at det blir lagt merke til at svært få på norske debattplatformer kan diskutere. Alle debatter jeg leser i f.eks. vg, ender alltid opp i noe usaklelig og meningsløst. Jeg har selv sett svært hatefulle og rasistiske uttalelser i nesten en hver sammenheng.
Det er nok mange i Norge som burde tenke to ganger før de uttaler seg, men det er også viktig å ikke sensurere nettet på grunn av dem. Ved å holde en åpen debatt kan man se hva som rører seg der ute av meninger og synsinger. Dessverre er dette allerede for sent. Om DLD blir innført til neste år, er det nok mange som kommer til å stilne sin stemme på nett. Anonymitet har vært svært viktig for at de som vil ytre ekstreme meninger tørr. Å tvinge folk til stillhet vil bare føre til at de søker et enda mer lukket miljø hvor de kan ytre meningene sine, og det vil bli vanskeligere å oppdage slike miljø.
Men en må også huske (og da tenker jeg ikke på kommentarene som har blitt trukket fram i bloggen her) at mange kommentarere kan bli tolket feil og ikke alle klarer å ordlegge seg korrekt slik at alle forstår. Noen skriver i sinne og mener kanskjer ikke det de sier til den grad, men føler seg kanskje bedre etter å ha “tømt seg” utover internett.
“Noen skriver i sinne og mener kanskjer ikke det de sier til den grad, men føler seg kanskje bedre etter å ha “tømt seg” utover internett.”
Det er litt av grunnen til at jeg har valgt å anonymisere folk over. Kanskje noen også har fått anledning til å tenke seg om, og til å forkaste en del tankevrakgods, de siste dagene. Og så får vi diskutere hvordan nettdebatter kan bli bedre. For gode nettdebatter kan være demokratifremmende. Mens dårlige nettdebatter snarere er demokratihemmende.
Personlig syns jeg alle som kommenterer har ett ansvar for å moderere ordbruken sin.
Man kan få frem meningene sine og synspunktene UTEN å ta i bruk grove ord.
Godt skrevet. Men jeg er, som flittig bruker av diskusjonskanaler siden 90tallet og opp, usikker på om denne oppførselen kan knyttes spesifikt til nettfora. Disse holdningene, og også denne måten å diskutere det på, er noe man kan høre hvor som helst i dette landet.
Jeg tror ikke på sensur, rett og slett fordi folk finner seg andre måter. Det jeg tror på er at vi som et folk har gått fra å være rent intolerante til å være kaldt kyniske i vår intoleranse. Det er et nasjonalt holdningsproblem, ikke bare et eksempel på John Gabriel’s Greater Internet Fuckwad Theory, skjønt det sikkert er behagelig for sjelefreden å tro det. Vi er rett og slett ikke så fryktelig snille som vi vil ha det til.
Jeg har siden bomba gikk av 3 minutter unna hjemmet mitt prøvd å finne en komfortabel stilling for å vri hodet rundt ideen at denne fyren ikke bare “er en av oss”, men at han til en viss grad også er en representasjon av oss, en karikatur. Han er den stille norske styggedommen satt ut i live, og å bli konfrontert med realiteten av holdningene som har fått spre seg uhemmet i kulturen vår har gitt mange av oss en følelse av å bli “forrådt”. En ting er sorgen på vegne av de døde. En annen ting er den hjerteskjærende følelsen av at han faktisk ikke er så fjernt fra hverdagen vår og vår måte å diskutere på.
Jeg kan ikke annet enn å føle at han er et offer for den grå norske kjedsomheten, hvor individet gjerne koker bort i en mølje av støttesystemer og systematisering. Som nordmann nyter man et vanvittig sett med goder, men man står også i fare for å føle seg kontrollert og “satt i spill”. Jeg tror, forsiktig, at før han er en religiøs eller politisk ekstremist er han en “norsk ekstremist”, med alle våre frustrasjoner om maktesløshet i forhold til et urokkelig system holdt i sjakk av et gjennomført sosialdemokrati satt i skarpt relieff mot en hverdag hvor samværet står til side for etikette og “den norske væremåten”.
Når jeg feiret minnet om de døde på Internasjonalen i Oslo, under knuste vinduer omgitt av folk som viste hverandre en velvilje til å diskutere åpent jeg aldri har opplevd før i Norge, hørte jeg noen si at vi ikke burde bli så sjokkert over at noe slikt kunne skje hos oss, og heller at en slik terrorist like gjerne kunne vært et unikt Norskt fenomen.
Internett har demokratisert og vil fortsette å demokratisere samfunnet på godt og vondt. I Norge har AP-LO-NRK gjennom et halv århundre med meningstyranni, sensur, mobbing og utfrysing av konservative, skapt en sosialistboble hvor alle som ikke er enig i deres trygge politisk korrekte virkelighetsoppfatning, aldri ble hørt. De fikk ikke jobbe i NRK. De fikk ikke jobbe i LO. De fikk ikke skrive for sosialistpressen.
Når internett nå har gjort det mulig for ALLE å bli hørt, er virkeligheten så sjokkerende for mange at alt som ikke er venstrevridd MÅ være høyreekstrem radikalisme.
Imot masseinnvandring? = Høyreekstrem.
Imot velferdsstaten? = Høyreekstrem.
Imot høye skatter og avgifter? = Høyreekstrem
Imot stor altovervåkende stat? = Høyreekstrem som har noe å skjule.
Konservative er blitt mobbet og marginalisert av venstresiden så lenge her i landet at folk tror det er sånn virkeligheten skal være. Ja til ytringsfrihet, for ALLE.
@Christian Pedersen:
Man er ikke høyreekstrem fordi man er innvandringskritisk (men dersom man lever i forestillingen om at vi har “masseinnvandring” til Norge, bør man kanskje vurdere å justere denne oppfatningen). Man er ikke høyreekstrem fordi man ønsker lavere skatter og avgifter eller fordi man er skeptisk til f.eks. overvåkning. Jeg er motstander av datalagringsdirektivet. Miljøpartiet De Grønne er imot det. Venstre er imot det. Rødt er imot det. SV også. Og Frp. Ingen av disse partiene er høyreekstreme.
Dersom man er motstander av velferdsstaten per se har man nok et standpunkt som er ganske ytterliggående, og heller ikke videre konservativt. Om det kan kalles høyreekstremt er en annen sak; da ordet høyreekstremisme knytter seg til bestemte former for fremmedhatende politisk tenkning, og ikke til synspunkter på velferdsstaten. Et parti som British National Party er høyreekstremt, og nyfascistisk, men de er ikke motstandere av velferdsstaten.
Dersom man kombinerer et monomant bilde av islam med politisk gjennomgripende fremmedfrykt og konspirasjonsteorier som forteller at Europa er iferd med å bli okkupert, og at dette er noe ledende politikere, akademikere osv. bevisst arbeider for fordi de “hater europeiske verdier”, ja, da er det imidlertid stor sjanse for at man er høyreekstrem. Hvis man er så innvandringskritisk at man flørter med vold, fremmer voldsromantikk eller faktisk tyr til vold… ja, da er det stor sjanse for at man er høyreekstrem. Hvis man går som en and, ser ut som en and og kvakker som en and, da er det neppe urimelig om noen antar at man er en and.
Har høyreekstreme ytringsfrihet? Javisst. Er det et brudd på ytringsfriheten å påpeke at høyreekstreme er høyreekstreme? Nei. Er det et brudd på ytringsfriheten hvis en høyreekstrem ikke slipper til i media? Nei. Ingen har noen plikt til å videreformidle andres ytringer; det heter ytringsfrihet, ikke ytringsplikt. Kler offerrollen deg særlig godt? Nei. Enten forveksler du det å inneha standpunkter som er marginale – i den betydning at få deler dem – med det å bli marginalisert, eller alternativt forsøker du å mane frem en marginalisering som ikke eksisterer. Verken Frp eller Høyre har noe problem med å slippe til i norsk opinion.
(For øvrig kan jeg berolige deg med at jeg aldri har vært medlem av LO, aldri har vært medlem av Arbeiderpartiet, neppe kommer til å bli det med det første, og at jeg aldri har jobbet i NRK. Jeg er tvert imot sterkt kritisk til Arbeiderpartiets politikk og ser mer på amerikansk TV).
[...] Når det gjelder hvilke politiske og praktiske konsekvenser terrorangrepene bør få, vil nok debatten fortsette i lang tid framover. I dagens Dagbladet skriver Simen Ekern at [vi ikke kan] ignorere det ideologiske gjørmebadet massemorderen er vokst fram i. Aslak Sira Myhre var tidlig ute med en kommentar hos Guardian: «Norway attacks: Norway’s tragedy must shake Europe into acting on extremism». Oppgjøret med ekstremismen – et behov for nye begreper – er i noen grad også tematisert hos psykiater Finn Skårderud, som i «Made in Norge» også skriver om hva slags psykologiske mekanismer som kan føre til at noen begår slike handlinger. Et oppgjør med forestillinga om hva slags ytringer som er akseptable, eller kanskje heller ei oppfordring til å vurdere konsistensen i den innvandrings- og islamkritiske bevegelsens ytringssyn finnes i et annet bidrag fra Bjørn Stærk, «On Bruce Bawer and Islam criticism after 22/7». Bloggeren Ivar Bakke har skrevet om et breiere ansvar for å ta et oppgjør med forestillinger om kollektiv skyld i innlegget «Gode nordmenn». Hvor nødvendig det er blir også godt demonstrert av Øyvind Strømmen i innlegget: «Hatet på nettet. Nokre norske døme». [...]
Hvorfor skal alle sånne ekstreme utsagn hele tiden sensureres?? Er ikke det nettopp grunnen til at slike tanker får utvikle seg i isolasjon til ekstreme handlinger? Jeg skjønner ikke logikken..
@Frankenstein:
Både terroristen ABB – og andre som har ordlagt seg langt krassere – har faktisk ikke hatt noe problem med å uttale seg i åpne fora i det hele tatt; VGdebatt, Hegnar Online, osv, og også f.eks. document.no og Minerva.
Dette har ikke foregått i “isolasjon”, men i full åpenhet. Dersom noen ønsker å skape en problembeskrivelse der problemet er at folk med outrerte oppfatninger ikke har fått slippe til, er det altså en -uriktig- problembeskrivelse. Det har blitt gitt ut bøker om Eurabia-teorien på norsk. Tilsvarende tenkning har vært på trykk i en rekke aviser, helt ut til Klassekampen.
Og jeg har ikke argumentert for sensur. Jeg har imidlertid argumentert for anstendighet. Anonyme påstander om at enkeltpolitikere er landssvikere eller at “Utøyet på Utøya er opplært til å følge landssvik” tjener ikke en demokratisk debatt. De tjener til å holde folk unna å debattere, fordi vanlige folk ikke gidder å diskutere på slike promisser. Dette har med redaktøransvar å gjøre, ikke ytringsfrihet.
(Slettet kommentar. Om du ikke har noe bedre å ta deg til enn å mase i vei om ditt yndlingstema, uten å argumentere, og uten en gang å forholde deg til hva motparten sier, kan du nyte den norske ytringsfriheten et annet sted enn i min stue. Ytringsfriheten er din! Bruk den med forstand! -Ø).
Kommentarspaltene til nettavisene har blitt en kloakk for sinte FrP-sympatisører som mener Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen er landssvikere. Det hagler med skjellsord fra personer som aldri har hatt en god tanke i hodet. I dag åpnet de kommentarspaltene igjen, og du kan vel tenke deg hva som ble publisert. Selv debatt om det amerikanske budsjettet ble fordreid til å handle om Stoltenberg og Breivik, og da med Stoltenberg som skadevolder. At kommentarspaltene har vært stengt en uke, slik at de ikke fikk skjelle ut Stoltenberg mens folket sørget, ser de på som en del av den rødgrønne “facismen”. Jeg håper redaktørene setter foten ned og stenger for anonyme ytringer. Vi har ytringsfrihet i Norge. Men det gir ingen krav på å kaste opp kvalmende eder og galle i riksmedia. Det må være mulig for vanlige folk å delta i den politiske debatten uten å bli trakassert av høyreekstremister.
I disse dager er det naturlig at man konsentrerer seg om “høyresiden”, både pga. morderens ideologi og fordi det føles litt feil å rette kritikk mot personer som har mistet nære familiemedlemmer, venner, kollegaer, bekjente osv, men etter hvert må man nok se litt mer på helheten og ikke kun på hvordan personer på høyresiden kan skjerpe seg.
Det er ikke nødvendigvis alltid slik at når venstreorienterte trer inn i debatten, så heves nivået. Ofte er det eneste de bidrar med å hitle og beskyldninge om at meningsmotstandere for å være islamofober, homofober, “freppere” osv. – noe som gjerne gjør at temperaturen øker ytterligere og nivået synker tilsvarende.
Martin:
Det har du helt rett i. Men det er samtidig klart: Hvis folk skriver ting som det jeg har nevnt fra Hegnar Online, så er “islamofob” eller “fascist” ingen beskyldning. Da er det en observasjon. Den gir ikke nødvendigvis noen god debatt, men den vil ikke være feil.
Det farligste i denne debatten er de som kniver om å være raskest ute med ønsker om å fjerne all anonymisering samt kneble all debatt som ikke går innenfor hva de selv annser som “ren”. Dette lukter det totalitært av lang vei.
Jeg kunne også fint lagd et blogginnlegg med uttalelser fra personer tilhørende i AP og andre partier på venstresiden umiddelbart etter bomben gikk av i Oslo. Det var mye “grums” der også kan man si. Jeg må si at etter å ha lest innlegget føler jeg at din politiske tilhørighet og sympati skinner godt gjennom. Du forsøker å fremstå som en objektiv referent men som et tidligere svar sa, du ser bare med ett øye. Om personer i partiene du refererer til hadde slettet disse innleggene ville andre meningsfeller av deg lagd andre innlegg og artikler hvor de kritiserte dette og anklagde denne for å “skyve under teppet”. Damned if you do and damned if you dont altså (i mangel på et godt norsk utrykk).
Jeg har merket meg at det kun er venstresiden og deres forskere/journalister og andre flaggbærere som har prøvd i mer eller mindre avskyelige ordelag å slå politisk mynt på de forferdelige handlingene. Det verste er at de ikke virker å innse det selv. Når presse, forskere og politikere tar til orde for å regulere hva som er gode og onde meninger og ytringer er vi virkelig på glattisen. Jeg vil ikke leve i et land hvor regjeringen skal bestemme ordlyden i den norske samfunnsdebatten. Vi har i lang nok tid blitt fratatt muligheten til å diskutere reelle samfunnsproblemer gjennom hersketeknikk, hundsing og regelrett utskjelling i både media og andre arenaer.
Synes kommentaren til den sosialistiske forskeren Gules utsagn i dagens aviser var meget god. Hvis en forfatter og debattant på høyresiden skal anklages og settes til ansvar for handlingene i Oslo og på Utøya burde isåfall enhver sosialist og kommunist stå til ansvar for alle handlinger utført av ytterste venstre fløy samt kommunistregimer.
Enkelt og greit synes jeg det lukter brent, av bokbrennerbål. Argumentasjonen er benyttet mange ganger før og resultatene har ofte vært de samme. Unntaksvis i de land hvor liberalismen har slått tilbake. Liberalismen som er den reelle høyrepolitikk, ikke konservatismen. Og jeg savner også en debatt hvordan man i norden alltid definerer Nazisme og fascismen som høyreradikal når man utifra motsetninger i prinsipp venstre-høyre definerer anarkismen som høyreekstremisme.
Strømmen: ditt utrykk “anstendighet” virker som et tåpelig ønske fra din side om å ta ifra alle meningsmotstandere enhver rett til å si deg og dine imot. Jeg kjenner et direkte sinne og frustrasjon når personer som deg så lett ønsker å offre ytringsfriheten på “anstendighetens alter”. En ting er sikkert, ingen – hverken du, jeg eller andre har noen som helst rett til å definere hva som er anstendig og ei. ikke er noen av oss kapable til å kunne balansere denne på vegne av nasjonens innbyggere heller. Vi er alle farget av våer meninger, verdier og måtene til hvordan vi ønsker å oppnå disse verdiene.
Du refererer også til at man på document.no har hatt åpne debatter hvor personer som ABB deltok. Har du overhodet fått med deg artiklene fra riksmedia som selv har referert at hans innlegg der var moderate og langt ifra iøyenfallende? Hans arena for meningsutveksling ble helt andre områder som stort sett er lukket for utenforstående.
@Arnt Rune:
Ja, jeg har selvsagt fått med meg at riksmedia har sagt at ABBs kommentarer ikke skiller seg videre ut i sammenhengen. En av årsakene til det er at jeg selv har sagt dette i flere riksmedia, blant annet i direktesending på NRK.
Jeg har også sagt – i en artikkel publisert i Aftenposten – at det er urimelig å klandre document.no for at terroristen har kommentert der. Document.no har publisert mengder av artikler jeg er sterkt uenig med, og har også publisert noen jeg finner mildt sagt problematiske, men debatten på document.no har ofte vært langt mer anstendig enn debatten på f.eks. vgd.no eller hos Hegnar Online. Med de grepene redaksjonen der nå har tatt, tror jeg debatten der også kan bli bedre. Selv om jeg fortsatt kommer til å være like uenig med en del av de politiske standpunkter som der hevdes, både redaksjonelt og av kommentatorer.
Anstendighet handler ikke om enighet. Anstendighet handler om nettopp det. La meg stille deg et konkret spørsmål. På Hegnar Online i juli ifjor ble det publisert et innlegg som fortalde at “utøyet” på Utøya blir opplært til å hylle landssvik. Anser du det for et anstendig innlegg? Anser du det for saklig? Anser du at et slikt innlegg legger grunnlag for en demokratisk debatt? Eller for å ta et annet eksempel. Frp har mange ganger blitt angrepet for å være et fascistisk – endog nazistisk parti. Det er ikke bare fullstendig tøvete, det vitner ikke bare om manglende innsikt i fascismen som politisk fenomen, det er etter min oppfatning uanstendig.
En debatt der bare folk som var enige med meg slapp til ville ikke være en debatt. Den ville ikke være anstendig. Den ville være ulidelig kjedelig, og den ville frarøve meg muligheten til å lære fra mine meningsmotstandere. Jeg ønsker meg ikke en slik debatt. Men jeg ønsker meg heller ikke nettdebatter som er dypt ubehagelige å delta i, og der ubehageligheten ikke kommer av at motstanderen har gode argumenter, men av at skjellsordene hagler, av at personangrepene florerer eller av at landssvikerretorikk slynges mellom de virtuelle veggene. Og jeg synes ikke det er anstendig når folk oppfordrer til vold, noe som dessverre heller ikke er uvanlig.
Men er det rimelig å klandre Frp for at idioter skriver tåpelige ting på facebooksidene deres? Nei. Folk som angriper Frp for det er på villspor. Det påligger oss imidlertid alle et ansvar for å skape en debatt som faktisk gir grobunn for demokrati. Frp har dette ansvaret. SV har dette ansvaret. VG har dette ansvaret. Miljøpartiet De Grønne har dette ansvaret. Jeg har dette ansvaret. Og det er et ansvar det dessverre ikke er alle som har tatt; dermed har det utviklet seg pøler på nettet som på ingen måte har fungert som debattfora, men som istedenfor har blitt ekkokammer fylt av hat. Rejgeringen? Jeg har ikke sagt et ord om regjeringen. Det er ikke myndighetenes ansvar å sørge for gode debatter. Det er det vårt fordømte felles ansvar å gjøre. Myndighetene skal ta fatt i ulovligheter (injurier, sjikane, trusler om vold), ikke i sprø standpunkter.
Jeg har heller ikke argumentert for å fjerne all anonymisering. Jeg har sagt at en nettavis gjennom å ikke tillate kommentarer som er anonyme for redaksjonen kan bidra til bedre debatter. Det er ikke tvil om at enkelte under anynomitetens skjold tillater seg å ytre ting som er så grove at de aldri burde ha kommet på trykk. Men det er også ingen tvil om at folk som ikke er anonyme ytrer ting i nettdebatter som aldri ville ha kommet på trykk i en avis, f.eks. fordi det dreier seg om injurier. Her har ikke nettredaktører vært sitt ansvar bevisst. Og det tillater jeg meg faktisk å mene at er en viktig debatt.
Men saklig uenighet – som dine velskrevne, godt argumenterte og relevante innlegg – er altså noe jeg ønsker høyst velkomment. Både her på bloggen. Og i samfunnsdebatten generelt.
P.S: Jeg henter selv betydelig inspirasjon fra nettopp liberalismen, blant annet i forhold til sentrale verdier som ytringsfrihet; og fra liberale tenkere som f.eks. Dirk Verhofstadt og John Rawls. Men liberalismen forutsetter ingen ytringsplikt for avisredaktører, der de må slippe til alt som kommer, uansett hva. Tvert imot forutsetter liberalismen personlig ansvar.
Det ser ut som om det går enkelte helt over hodet at det er forskjell på å skrive meninger og ‘uanstendige’ utblåsniger
Eksempler:
-’Jeg skal kverke den fascist-jæ**ln’ sammenlignet med, -’Jeg er sterkt uenig i FRP’s innvandringspolitikk’
-’Jeg skal kverke den marxist-jæ**ln’ sammenlignet med, – ‘Jeg er sterkt uenig i Sv’s innvandringspolitikk’
Det går fint an å ha en normal debatt der man diskuterer selv sterke meninger uten å gå til ytterligheter. Å slenge drapstrusler og ondsinna vrøvl er ikke det samme som ytringsfrihet.
Innimellom virker det jo som om det er steinalderfolk som sitter og diskuterer i fylla.
Frodo:
Eksakt og presis.
Befriende å lese et diskusjonsforum der det ikke etter fire-fem innlegg kommer et islamfobisk eller landsforræderbeskyldning uansett hva utgangspunktet er. Leste en artikkel i DB om økonomien i EU, og det tok åtte kommentarer før den rød/grønne regjeringen fikk skylden og ti før muslimene også var problemet. Det sier litt om nivået på “debattene”.
Det er ikke alle muslimer det er noe galt med, bare noen få. I en kurv med ett råttent eple får alle epler til å smake råttent.
“Mens skyteepisoden i Norge har sjokkert verden, har den brakt en alvorlig sak til overflaten av menneskehetens eksistens, dvs. fordommer, mangel på toleranse og psykose forårsaket av frykt. Selv noen få ungdommer med feil oppfatning kan vise seg å være farlige for samfunnet. Derfor er det svært viktig med flerkulturell og multireligiøs utdanning, og feiringer og sammenkomster bør skje oftere i alle deler av verden. Jeg sender mine dype kondolanser til ofrenes familier og jeg ber om at Gud gir styrke til oss alle slik at vi kan komme over dette traumet.”
- Sri Sri Ravi Shankar
Bra innlegg. Har i lengre tid undret meg over denne hat-kulten.
Det er for mye hat i folk generelt tror jeg. Bare se på unger på nettet! De mobber hverandre sønder og sammen. Uansett om de er norske, muslimer, jøder eller bare fra byen. Og det at man kan gjemme seg bak et falskt navn gjør at det kommer en del meninger ut man ikke tør si ellers. Og mye av det er nok også for å provosere andre for å få igang en debatt. Selv er jeg skeptisk til muslimer. De vi hører om gjør jo bare faenskap. Samler seg i gjenger og dreper, raner, voldtar igjen og igjen. Og det uten av noe skjer! Politiet gjør jo ingenting. Så jeg sier: Ja, til å kaste ut ikke-norske-statsborgere som gjør kriminelle handlinger, og Ja, til å hive kriminelle nordmenn i fengsel (i mer enn 3uker!) Hvis du oppfører deg pent, kan du være min venn
“De vi hører om gjør jo bare faenskap. Samler seg i gjenger og dreper, raner, voldtar igjen og igjen”.
Det forteller vel isåfall mest om hva vi “hører om”.
Mia
Jeg mener du er inne på noe av kjernen. Det er desverre kun de ikke-europeeiske som har kontroversielle meninger, eller som gjør kriminelle handlinger som kommer fram i media. Ofte krydres disse handlingene ved å “ta inn” kommentarer fra politikere og organisasjoner som spissformulerer og som gjerne legger inn generaliserende retorikk. Her overvurderer nok media og politikerne den enkelte mottaker meget ofte. Majoriteten som er helt vanlige og “kjedelige” ikke-europeeiske innvandrere forsvinner i retorikken, og i steden blir mange tilegnet egenskaper de tar helt avstand for. I kommentarfelt og diverse fora blir de gjort om til ett organ, et monster med ett hode.
Vi alle har meninger om mangt, men det er farlig å spille på folks følelser på denne måten. Her tok jeg for meg én type debatt, men vi finner denne generaliserende polariseringa i alle retninger. Poenget er at dette er med på å normalisere og underbygge ekstreme konspirasjoner.
Vil legge til et typisk hat-drivhus: http://abrebloggen.wordpress.com/
Mia: Som Undset sa, menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager. Folk er nok ikke ondere nå en før. Jeg tror vi må se på samfunnsinstitusjonene for å forstå hvorfor det har blitt slik – jeg mener institusjoner som anonyme nettforum, men også leserinnleggsspalter i aviser, og mer tradisjonelle forum.
Redaktørenes rolle som samfunnsdebattens voktere har kommet under angrep, og ikke uten grunn. Det er bare det at det som i stor grad har erstattet den (nemlig slett ingen ting!) fort kan bli enda verre.
Kanskje det er en miljøskade fra min jobb som dataingeniør (vi er nok enda en overrepresentert gruppe på nettet!), men jeg tenker i retning tekniske løsninger, for eksempel godt gjennomtenkte moderasjonssystemer. Vi må vinne tilbake noe av den varsomheten en har i “ekte” mellommenneskelige diskusjoner, og man kan ikke bare gjøre det ved å love å bli bedre mennesker.
I mine øyne, så ser det for det meste ut som “prat” som utmerket godt kunne vært løsnet av i en alminnelig diskusjon mellom to mennesker. At det her kommer på trykk gjør at du kan legge mye mer i det når du leser, men du må også ta i betraktning at her var det timer etter det første terroranslaget mot Norge og folk var vel forbanna. Selv holdt jeg meg relativt rolig etter dette, men jeg må jo innrømme at jeg hadde også tanker om at her fikk vi det vi lenge har fryktet. Poenget er bare at det som står skrevet her er ikke ment like formelt og bokstavelig som om man brevveksler med et statlig organ. Dette er ganske få tastetrykk som gir et lite innblikk i at folk er FORBANNA. Ikke fordi det nødvendigvis ønsker og mener at Jens skulle gå med i smellen. Selv gjorde jeg ikke det, men på den annen side hadde jeg en “Hva var det jeg sa”-holdning. Nå viste det seg heldigvis (for freden i landet) at jeg og 90% av befolkningen tok feil. Hadde det vært muslimer som stod bak dette hadde det blitt veldig utrivelig i landet vårt, er jeg redd.
Men spontane utbrudd som kommer på trykk er ikke det samme som at folk mener det så bokstavelig. Dette tror jeg folk veit når de leser i utdragene fra facebook. Folk flest veit selv hvor terskelen deres går for hva de skriver og forholder seg også til det når de leser det samme.
Harald Korneliussen etterlyser følgende: “Vi må vinne tilbake noe av den varsomheten en har i “ekte” mellommenneskelige diskusjoner, og man kan ikke bare gjøre det ved å love å bli bedre mennesker.”
Jeg tror det er nettopp denne “ekte mellommenneskelige diskusjonen” vi ser utslag av. Dette er akkurat det samme som folk kan lire av seg, uten å egentlig mene det selv. I forbindelse med voldtektsbølgen i Oslo har nok mange, meg selv inkludert, tenkt at jeg håper nesten Kristin Halvorsen og de andre multikulturalistene er de første som får merke dette, vel vitende om at de har støttet innvandringen som har gitt et mindre trygt samfunn. MEN! Derfra til å faktisk mene at Kristin Halvorsen skal bli voldtatt er veien veldig lang. Det er nok bare et fåtall som virkelig mener det, men at de kan lire det av seg i en løs og “folkelig” tone på Facebook er likevel ikke usannsynlig.
Hvor mange har ikke hatt lyst til å brenne ned skolen? Hvor mange gjør det?
Derfor må man også være forsiktig med å tolke alt i værste mening. At noen kaller Stoltenberg landssviker, trenger ikke å bety at vi skal organisere “gutta på skauen” og foreta et attentat. Det kan vel så gjerne være at de mener Stoltenberg har gjort stor skade på landet, men det vitner også om at det er sterke følelser i sving der ute. Likevel… Ikke heng deg opp i bokstavene, men se heller det store mønsteret. Folk er ikke overbegeistret for utviklingen og mange med meg ventet på et Al Qaeda-smell før eller siden… Og det tror jeg fremdeles kommer.
For øvrig… Som en av de som har advart på det sterkeste mot islam, så har jeg aldri tenkt over engang om Stoltenberg er jøde før jeg leser det her nå. Det sier ihvertfall meg en hel del om hvor lite vi som er motstandere av islam i Norge er opptatt av jøder. De som trekker inn sånt tror jeg er en veldig liten klikk fra nazimiljøene som ble knekt av PST tidligere.
@Spaceman:
Jeg vet ikke hvor mye du har fulgt med på diverse facebookvegger den siste tiden. Men mange av de kommentarene som kommer der er fremdeles i akkurat samme lei, og som vanskelig kan skyldes sinne mot muslimer i lys av det man trodde var et islamistisk terrorangrep. Det er heller ikke så forferdelig vanskelig å få øye på jødehat. Det er ikke det vanligste, siden det er å være ganske monomant opptatt av islam på den ene siden og Arbeiderpartiet på den andre, men det er heller ikke uvanlig. Det finnes faktisk litt overlapp mellom nye og gamle høyreekstreme miljøer.
Selvsagt er det også folk som er store i kjeften, og som ikke tenker seg det minste om før de skriver ting på nettet. Men det skal ikke særlig mange til som ikke bare er store i kjeften før det blir farlig.
Og Stoltenberg er et for øvrig en liten tysk landsby, som ligger ved Passader See i Schleswig-Holstein. Ikke et jødisk navn. Ikke at det betyr noe for folk som er besatt av jøder.
@Spiff
Ja, navnet ditt kjenner jeg igjen fra anonyme forum i mange norske nettdebatter, og det overrasker meg ikke at du tror det som finner sted der er den “egentlige” ekte mellommenneskelige debatten.
Men jeg mener du tar feil. Folk flest har en viss toleranse for usikkerhet, tvil osv. De trenger ikke vite alt, ha alle svarene, og de er i stand til å forandre på sine lett valgte standpunkter dersom de får mer informasjon. De har selsagt gjort seg opp en mening hist og her, men de har ikke satset all sin ære på en høylydt offentlig posisjon. Selvsagt, du har en og annen kokk som ikke eier sosiale antenner, og ikke klarer å holde kjeft om innvanderne og arbeiderpartiet og alt som er galt med verden. Men de er til syvende og sist ikke så mange. Ikke på den andre siden politisk heller.
Slik er ikke nettdebatten (eller avisdebatten, eller TV-debatten for den slags skyld). Vi som deltar i den, gjør det fordi vi tror på noe, med mer eller mindre god grunn. De skråsikre er grovt overrepresentert. Spesielt når de ikke behøver å sette navn bak sine ytringer. Nykomlinger finner raskt ut spillereglene: man er ikke ute etter å finne sannheten sammen, man er ute etter en god tvekamp – og det er publikum, lytterne, som er det egentlige målet å vinne over, ikke motparten. Noen insisterer på boksehansker og sportsånd, andre har en mer krigsorientert tilnærming til debatt. Men målet er ikke så ulikt.
Det må finnes et alternativ til dette. Institusjoner som gir innflytelse til det tause, moderate, usikre flertall – dem som ikke kan eller ikke ønsker å vasse ut i gjørma. Gjennomtenkte, demokratiske moderasjonssystemer er et godt sted å begynne, tror jeg.