Nøkkelen er dessverre usa her. Hvis USA hadde gjort det de burde gjøre ville problemet ha blitt løst. Men det gjør de ikke og problemet blir ikke løst, og symbolpolitikk blir viktig, og både det og de tidligere nevnte grunner blir nødvendige momenter.

Israel bryr seg veldig om hva andre land mener om dem. De ville allerede ha bombet norge, hvis vi ikke hadde ligget så langt unna…

Det er en propagandakrig også, som i alle kriger. Og også i den sammenheng blir boikott viktig. Snakk om dialog osv blir bare mer og mer latterlig og hårreisende etterhvert som ofrene for israels totalkrig mot palestinerne hoper seg opp.

Vi har vel venstre og høyresiden, sine paradokser eller dobbeltmoralske standarder. Bush f.eks har vært villig til å forhandle med det kanskje verste regime gjennom alle tider – Nord-Korea. Jeg må innrømme at jeg kronisk mistroisk til Nord-Korea, og de har ved tidligere anledninger ikke levd opp til inngåtte avtaler, og kan være de ikke gjør det nå heller.

Men herre jemeni – når man er VILLIG til å sette seg ned med Nord-Korea, så burde man jo være villig til å sette seg ned med Hamas. Iflg Ny Tid for noen nummer siden så var nesten 50 % av israelerne villig til å snakke med Hamas, da burde også USA være. Jeg pleier å si til mine konservative venner at det at vi snakker med fienden eller opponentene betyr ikke at vi ikke kan skyte dem etterpå – men kanskje vi kan oppnå mer ved å slippe å skyte på dem, i så fall så burde det jo absolutt prøves!

Dette prinsippet er også det samme som Obama har uttalt om Iran.

Det kan jo bli interessant å følge med på hva som skjer med amerikansk utenrikspolitikk med Barack Obama som president. Jeg tror Israel kan komme til å møte mer press fra Statene enn det som har vært tilfelle tidligere.

Ellers: takk for link til en svært god kommentar. Det ironiske her er at mange på venstresiden (som jeg selv tilhører) har argumentert knallhardt mot boikott av f.eks. Irak under Saddam, mens de argumenterer knallhardt for å boikotte Israel. Det fremstår som en smule pussig og gir meg en ganske dårlig smak i munnen.

Fareed Zakaria hadde en glimrende kommentar om boikotteffektene sett fra USA for noen år siden i Newsweek.

http://fareedzakaria.com/articles/newsweek/062705.html

Det jeg tror på er et sterkere press fra USA, også press iform av å holde tilbake militært utstyr til Israel, dersom landet ikke er villig til å gå med på å trekke seg tilbake fra okkupert område. Tror vel ikke så mye på det – men blir ikke noe mindre riktig av den grunn. Og inntil videre burde Norge ha kontakt med både Israel og Hamas.

En kulturell boikott ville nok smerte, javisst, men det viktige spørsmålet er om den ville hjelpe, eller om den ville gjøre vondt verre.

Hva ville en slik kulturell boikott innebære? At vi ikke skal invitere israelske akademikere – mange av selv kritikere av Israels politikk – til Norge? At vi ikke skal oversette israelsk litteratur til norsk? At israelske musikere ikke skal kunne delta på norske musikkfestivaler?

Jeg kan vel ikke annet enn å skrive under på kommentaren din . Jeg mener nettopp at det er viktig å føre debatten videre fra “Israel – yay or nay”.

Forbrukerboikott mot Israel er slik jeg ser det et blindspor; jeg kan ikke se at det at jeg kjøper israelsk økologisk spisspaprika er et bidrag til israelsk undertrykking, jeg tror ikke en boikott vil gjøre noe som helst bedre og jeg mener at selv det at det finnes betydelige krefter som støtter en boikott er med på å bygge opp under israelsk høyresides fiendebilde og med på å svekke israelsk fredsbevegelse.

Parallellen til kriminalisering av horekunder-debatten hadde jeg ikke tenkt på, men jeg tror så absolutt du har et poeng i at det er lignende retorikk ute og går.