Kvifor boikott stadig er ein dum ide
Sunday, 28 December 2008
Fredrik Mellem tar på bloggen sosialdemokratiet.no til orde for boikott av Israel. Ikkje overraskande vert han kritisert av blant anna KrfU-bloggaren Sondre Olsen. Sondre får det lite overraskande tilsvaret:
Akkurat nå er situasjonen for grotesk til at jeg har overskudd til å diskutere med KrF-ere som på autopilot forsvarer Israels forbrytelser.
Og dermed er den norske skyttergravskrigen til å kjenna att, og scena klargjort for ein lite opplysande debatt av typen me har sett tusen gongar før.
Eg er verken KrF-ar eller på autopilot, men når Fredrik Mellem seier han ikkje ser eit einaste godt argument mot boikott av Israel er det likevel eit openbert spørsmål som melder seg: Trur Fredrik Mellem ein boikott vil gjera noko som helst betre?
Det meste av forsking på området konkluderer med at både økonomiske sanksjonar og andre generelle boikottar har lite for seg, sjeldan verkar og gjerne jamvel verkar mot si hensikt. I tillegg er ein generell boikott moralsk tvilsam, det er ein form for kollektiv avstraffing – ein variant av det same som mange på venstresida ofte kritiserer nettopp Israel for (og ikkje sjeldan med rette).
Eg har lite til overs for dei sitjande israelske myndigheitene, sjølv om eg synest mykje av kritikken Israel vert møtt er relativt karikert. Eg har derimot stor sans for israelsk fredsrørsle. Ei tid attende var eg i kontakt med ein representant for organisasjonen PeaceNow, og eg spurte om deira syn på boikott. Her er svaret:
Peace Now appreciates foreign support for a two state solution and concern for the suffering of both Palestinians and Israelis, Christians, Muslims and Jews, however we oppose the use of divestment/boycotts as a vehicle to further peace.
The ongoing conflict between Israelis and Palestinians and escalations in violence leads only to distrust on both sides. The parties in the conflict must all make sacrifices in order for there to be peace. Neither party is blameless.
Moderates around the world must work together to bring about a negotiated two-sate settlement in which sovereign Israeli and Palestinian states can live side by side securely, peacefully and with justice.
Divestment and Boycotts have broad implications in terms of relationships, but not in a positive way. Divestment/ Boycotts hardens hearts. It misunderstands the parties in the conflict and the need for balance. Selling shares in a company that sells to the Israeli government will not result in Israelis embracing territorial compromise, nor will it cause Palestinians to reject violent elements within their society. Each party is informed by a far more complicated set of factors than private investments.
The cause of peace demands that everyone strives to understand the complex set of realities that face all of the parties. And that we work to reconcile differences. Investments can be used in ways that promote coexistence and cooperation, instead of boycotts, there are many peace promoting and educating programs and initiatives that need support.
We believe that we must reject punitive, divisive measures such as divestment/ boycotts and embrace a balanced approach to peacemaking that will foster dialogue, understanding, and trust.Opposition to Israeli policy is no sin,but the kind of overwhelming imbalance that divestment and boycotts plans are bringing to bear, can only make it more difficult to attain the just peace we all claim to want.
Uri Avnery, ein av dei verkelege veteranane innan israelsk fredsrørsle har også skrive om dette, og han skriv:
All who wholeheartedly want to help the occupied Palestinian people would be well advised to keep well away from the idea of a general boycott of Israel. It would push all Israelis into the arms of the extreme Right, because it would reinforce the right-wing belief that “All the world is against us” – a belief that took root in the years of the Holocaust, when “all the world looked on and kept silent”. Every Israeli child learns this in school.
A focused boycott against specific organizations and corporations that actively contribute to the occupation can indeed help in convincing the Israeli public that the occupation is not worthwhile. Such a boycott can achieve a specific aim – if it is not aimed at the collapse of the State of Israel. Gush Shalom, to which I belong, has for 10 years been organizing a boycott of the products of the settlements. The aim is to isolate the settlers and their accomplices. But a general boycott on the State of Israel would achieve the very opposite – to isolate the Israeli peace activists.
Eg veit ikkje om dette framstår som vektige argument for Fredrik Mellem. Men for meg er det vanskeleg å oversjå det PeaceNow og Uri Avnery her seier.
Ein kan diskutera innhaldet i kritikken av Israel (ein diskusjon eg her let liggja), men at kritikk av Israel kan vera rimeleg og ofte er det, er det liten tvil om. Det er fornuftig å vera for boikott av enkeltselskap, dersom desse er skuld i overgrep, og det er på sin plass å gå inn for at det ikkje skal handlast med våpen til og frå Israel (sjå denne artikkelen i Ny Tid nyss). Men det er ikkje rimeleg å straffa israelsk fredsrørsle for at dei framleis ikkje har vunne kampen for fred.
No. 1 — December 28th, 2008 at 11:49 pm
Jeg er selv skeptisk til boikotter generelt og brukte tid på å komme fram til at det er riktig i dette tilfelle. Internasjonal isolasjon brakte aprtheid-regimet i sør-afrika til sine knær og det vil gjøre det samme med israel. Boikott av iran feks ville ikke har fungert, fordi de ville hatt så samme alternative kanaler åpne. israel har ikke det.
Og som sagt: total isolasjon av israel burde ha vært innført i foregårs. Riktigheten av kritikken er utvilsom. La oss gjøre det.
No. 2 — December 29th, 2008 at 9:54 am
“Internasjonal isolasjon brakte aprtheid-regimet i sør-afrika til sine knær og det vil gjøre det samme med israel”
Selv første del av denne påstanden er høyst diskutabel. Boikotten av Sør-Afrika har blitt tillagt stor betydning, men det som tvang apartheid-regimet til sine knær var en stor, aktiv og effektiv opposisjon og dessuten voksende motstand mot apartheid-regimet i de delene av befolkningen som tjente på det.
Min oppfatning er at boikottens betydning overdrives av europeere og amerikanere som ønsker å gi seg selv en del av æren for apartheidregimets fall.
En annen sak er at de som ble rammet hardest boikotten av Sør-Afrika – fattige sør-afrikanere – i stor grad støttet boikotten, noe som gjør at den er enklere å forsvare rent moralsk. Dette er ikke tilfelle i Israel; selv om boikotten også vil ramme palestinsk økonomi ytterligere. Fattige israelere vil rammes først, og vil av en evt. boikott bli dyttet enda lenger inn i armene til Israels religiøse høyreside. Unntaket er de ofte fattige arabiske israelerne, som selvsagt også vil bli rammet, og som vil bli ytterligere marginalisert som resultat av en boikott.
Som Uri Avnery er inne på artikkelen jeg siterer fra ovenfor er det ofte meningsløst å sammenligne Sør-Afrika og Israel; simpelthen fordi slike sammenligninger ofte fordunkler mer enn de opplyser.
Hvilke konklusjoner kan man for øvrig trekke når man ser resultatene av den internasjonale isolasjonen av Gaza-stripen? Har det funket?
No. 3 — December 29th, 2008 at 11:31 am
Det som er kjipt med boikottargumentet, er at du lett får skinnargumentasjoner som:
«Er du mot boikott, er du for Israels overgrep. Er for boikott, er du mot Israels overgrep»
Jeg har sett det ofte i diskusjonen om kriminialisering av horekunder:
«Er du skeptisk til kriminalisering, er du for trafficking. Er positiv til kriminalisering, er du mot trafficking.»
Spørsmålet ditt om boikott vil ha en reell innvirknig på fredsprosessen er jo egentlig et skritt videre i debattenn enn det «Israel – yay or nay?» er. Min personlige bekymring er at boikott – spesielt forbrukerboikott er noe man gjør mer for å kjenne at man gjør noe enn tiltak med noen konkret virkning ovenfor landets befolkning. Ellers – masse intressante poenger.
No. 4 — December 29th, 2008 at 1:41 pm
En norsk økonomisk boikott av Israel ville neppe bragt landet ned i knestående. Norske forbrukere er allerede svært flinke til IKKE å etterspørre Israelske varer. (Noe som kanskje ikke er helt tilfeldig?)
I Israels tilfelle vil en politisk/kulturell boikott antakelig smerte mer enn en økonomisk boikott.
No. 5 — December 29th, 2008 at 1:45 pm
virrvarr:
Jeg kan vel ikke annet enn å skrive under på kommentaren din
. Jeg mener nettopp at det er viktig å føre debatten videre fra “Israel – yay or nay”.
Forbrukerboikott mot Israel er slik jeg ser det et blindspor; jeg kan ikke se at det at jeg kjøper israelsk økologisk spisspaprika er et bidrag til israelsk undertrykking, jeg tror ikke en boikott vil gjøre noe som helst bedre og jeg mener at selv det at det finnes betydelige krefter som støtter en boikott er med på å bygge opp under israelsk høyresides fiendebilde og med på å svekke israelsk fredsbevegelse.
Parallellen til kriminalisering av horekunder-debatten hadde jeg ikke tenkt på, men jeg tror så absolutt du har et poeng i at det er lignende retorikk ute og går.
No. 6 — December 29th, 2008 at 1:49 pm
Fredrik Mellem:
En kulturell boikott ville nok smerte, javisst, men det viktige spørsmålet er om den ville hjelpe, eller om den ville gjøre vondt verre.
Hva ville en slik kulturell boikott innebære? At vi ikke skal invitere israelske akademikere – mange av selv kritikere av Israels politikk – til Norge? At vi ikke skal oversette israelsk litteratur til norsk? At israelske musikere ikke skal kunne delta på norske musikkfestivaler?
No. 7 — December 29th, 2008 at 5:21 pm
Boikotten av Sør-Afrika hjalp sikkert litt, men det viktigste var motstanden internt og Sovjets fall. Etter Sovjets fall var det ikke lenger noe poeng for UK og USA å holde liv i Apartheid regimet som en del av “bolverket” mot kommunismen.
No. 8 — December 30th, 2008 at 2:19 am
Jeg er veldig enig med Øyvind i at det sentrale spørsmålet er hva som hjelper – ihvertfall burde være spørsmålet. Nettopp derfor var det i seg selv kontraproduktiv å boikotte Hamasregjeringen.
Fareed Zakaria hadde en glimrende kommentar om boikotteffektene sett fra USA for noen år siden i Newsweek.
http://fareedzakaria.com/articles/newsweek/062705.html
Det jeg tror på er et sterkere press fra USA, også press iform av å holde tilbake militært utstyr til Israel, dersom landet ikke er villig til å gå med på å trekke seg tilbake fra okkupert område. Tror vel ikke så mye på det – men blir ikke noe mindre riktig av den grunn. Og inntil videre burde Norge ha kontakt med både Israel og Hamas.
No. 9 — December 30th, 2008 at 12:56 pm
Kapitalismus:
Det kan jo bli interessant å følge med på hva som skjer med amerikansk utenrikspolitikk med Barack Obama som president. Jeg tror Israel kan komme til å møte mer press fra Statene enn det som har vært tilfelle tidligere.
Ellers: takk for link til en svært god kommentar. Det ironiske her er at mange på venstresiden (som jeg selv tilhører) har argumentert knallhardt mot boikott av f.eks. Irak under Saddam, mens de argumenterer knallhardt for å boikotte Israel. Det fremstår som en smule pussig og gir meg en ganske dårlig smak i munnen.
No. 10 — December 30th, 2008 at 5:12 pm
Jeg tror og håper at Obama vil på en eller annen måte påvirke i positiv retning.
Vi har vel venstre og høyresiden, sine paradokser eller dobbeltmoralske standarder. Bush f.eks har vært villig til å forhandle med det kanskje verste regime gjennom alle tider – Nord-Korea. Jeg må innrømme at jeg kronisk mistroisk til Nord-Korea, og de har ved tidligere anledninger ikke levd opp til inngåtte avtaler, og kan være de ikke gjør det nå heller.
Men herre jemeni – når man er VILLIG til å sette seg ned med Nord-Korea, så burde man jo være villig til å sette seg ned med Hamas. Iflg Ny Tid for noen nummer siden så var nesten 50 % av israelerne villig til å snakke med Hamas, da burde også USA være. Jeg pleier å si til mine konservative venner at det at vi snakker med fienden eller opponentene betyr ikke at vi ikke kan skyte dem etterpå – men kanskje vi kan oppnå mer ved å slippe å skyte på dem, i så fall så burde det jo absolutt prøves!
Dette prinsippet er også det samme som Obama har uttalt om Iran.
No. 11 — December 30th, 2008 at 6:58 pm
Enig med mye av det du skriver Øyvind. Spes. når det gjelder en kulturell boikott av Israel så stenger man ute de som faktisk er imot den politikken som føres, og svekker de som ønsker et annet Israel så å si. Ver. løsningen, så har jeg mer og mer mistet troen på en to statsløsning.
No. 12 — December 31st, 2008 at 1:37 am
Jeg må jo si at jeg også har blandete følelser for boikott. Som sagt: den hjelper generelt IKKE. Reaksjonene mot feks Frankrikes prøvesprenging av atomvåpen grenset til det latterlige.
Nøkkelen er dessverre usa her. Hvis USA hadde gjort det de burde gjøre ville problemet ha blitt løst. Men det gjør de ikke og problemet blir ikke løst, og symbolpolitikk blir viktig, og både det og de tidligere nevnte grunner blir nødvendige momenter.
Israel bryr seg veldig om hva andre land mener om dem. De ville allerede ha bombet norge, hvis vi ikke hadde ligget så langt unna…
Det er en propagandakrig også, som i alle kriger. Og også i den sammenheng blir boikott viktig. Snakk om dialog osv blir bare mer og mer latterlig og hårreisende etterhvert som ofrene for israels totalkrig mot palestinerne hoper seg opp.
No. 13 — December 31st, 2008 at 4:43 pm
Jeg tror også boikott vil ha liten og muligens kontraproduktiv virkning. Kritikken av Israel er ofte velbegrunnet, selv om den ofte tar en smule av og informasjonen er ofte selektiv. Norge deltar også i en krig med 100vis av sivile ofre. Ingen som snakket om boikott av USA da de invaderte Irak?
No. 14 — January 5th, 2009 at 2:21 pm
[...] både her og der om hva som skjer. Det hender jeg klarer en bloggpost, Vox hadde en jeg likte, og Øyvind hadde et par stykker, men det hører til sjeldenhetene. Kommentarfeltene orker jeg ikke i det hele tatt. [...]