Borgarløn – ein lesepakke, nokre tankar og ei utfordring
“Vaskekoner”, av Abram Arkhipov
To parti i Noreg stør tanken om borgarløn: mitt eige parti, og partiet Venstre. Felles for båe partia er det at tankane om borgarløn ikkje har vorte særleg konkretiserte, og at ordninga til ei viss grad berre har vorte skildra i litt svevande ordelag.
Det er ei utfordring både for MDG og for Venstre, og det burde kanskje vera interessant som ei problemstilling for både grønbloggarar som t.d. Jan Bojer Vindheim (som elles skriv mykje bra om Kurdistan) og for fleire liberale bloggarar enn dei som har gripe tak i spørsmålsstillinga.
Sjølv ser eg fleire gode argument for borgarlønn:
- Det vil vera eit effektivt tiltak i kampen mot fattigdom
- Det vil kunna gje eit mindre omfattande byråkrati
- Det vil kunna heilt eller delvis erstatta mange snevre støtteordningar, som t.d attføringspengar, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, barnetrygd, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnarløn, landbrukstilskot, sosialhjelp, bustøtte osv.
- Det vil også fungera som ei erstatning av kontantstøtta, men likevel som ei ordning som gjer resultatet t.d. Filip Rygg i Bergen KrF etterlyser her: valfridom til å vera heime med born
Samstundes er det fleire spørsmål som det bør verta gjeve gode svar på:
- Korleis kan ei borgarlønordning utformast på ein slik måte at det samstundes løner seg å arbeida? Er til dømes Milton Friedman sitt framlegg om negativ inntektsbeskatning ein god metode?
- Korleis kan ei borgarlønordning bidra til at folk som i dag er uføretrygda i større grad får moglegheit til å delta produktivt i samfunnet (noko som på ingen måte treng å tyda 100% lønsarbeid), og til at fleire får moglegheit til å kjenna seg som bidragsytarar og aktive deltakarar i samfunnet?
Eg har ikkje desse svara, men eg etterlyser gjerne ein breiare politisk debatt om dette, både i Noreg og i den norske bloggosfæra. Her er difor ein liten lesepakke:
- Borgerlønn mot fattigdom, Aftenposten, 15. januar 2008
- Borgerlønn uten vilkår, Bergens Tidende, 20. desember 2007
- Basic Income Earth Network, ein internasjonal organisasjon som arbeider med ulike løysingar for borgarløn
- Namibians line up for free money, BBC, 28. mai 2008
- An income for all Canadians, Reginald Stackhouse i The Star, 17. februar 2008 (Stackhouse er tidlegare politikar for the Progressive Conservative Party)
Til slutt, dette handlar ikkje om borgarløn, men om ei ordning som kan seiast å ha visse fellestrekk. Her er hovudmålet økologisk utvikling, men med ein viss omfordeling som bonus.
- Ökobonus – neues Instrument für Klimaschutz und ökologische Gerechtigkeit, frå nettsida til den tyske, grøne parlamentarikaren Gerhard Schick
Til slutt mi utfordring til norske bloggarar, utforma som ei god gamaldags skulestil-oppgåve:
Kan og bør ei borgarlønordning innførast i Noreg? Kva argument taler for og mot dette? Grei ut og diskuter.
Tags: arkhipov, borgarløn, miljøpartiet dei grøne, Politikk, trygdeordningar, venstre
Thursday, June 26th, 2008 at 10:01 pm • Uncategorized • RSS 2.0 feed • leave a response or trackback
Borgerlønn til å LEVE av (ikke bare eksistere) er sannsynligvis langt sunnere enn sosialhjelpens eksistensminimum, med sosialkontorets nedpsyking i stedet for hjelp.
Jeg hadde imidlertid forventet at Venstre også hadde LIKESTILT velferdsordningene for skattebetalere i enkeltmannsforetak med de som lønnsmottakere har!
De med enkeltmannsforetak NEKTES i dag arbeidsledighetstrygd til tross for at de betaler mer skatt og høyere folketrygdavgift enn lønnsmottakere. Altså må de selge gård og grunn, og andre oppsparte verdier for å overleve hvis de ikke finner nytt arbeide. Det er faktisk ikke så mange år siden Venstre satt i regjeringsmakt, med STOR arbeidsledighet!
De med enkeltmannsforetak tvinges også til å selge gård og grunn ved langtidssykdom, fordi de bare får 65 prosent i sykepenger. Med inntektstap på 35 prosent må de som syke likevel betale faste driftsutgifter, i tillegg til private forpliktelser som mat og klær til barna, husleie, strøm og lån m.m.
Blir de syke i mer enn f.eks. ett år, blir skattbar inntekt ENDA LAVERE neste år, og dermed blir sykepengene også ytterligere redusert. Til slutt står man med lua i hånde på sosialen. Mange har gjort det!
Dessverre tror jeg mer på de rødgrønnes evne til å likestille velferdsordnigene i enkeltmannsforetak med lønnsmottakernes, enn det jeg tror på Venstre. Jeg har nemlig mistet alt jeg eide og hadde, med Venstre i regjering. Derfor har jeg ingen tillit til at Venstre gjør noe for å forbedre de nå fattigdomsfremmende velferdsordningene for grünedere i enkeltmannsforetak. Venstre bare preiker. Men var det ikke nettopp for kakser som Rimi-Hagen at SPonheim gjorde sine hoser grønne i forbindelse med salg av bønders røkte skinker?
Tror mere på de rødgrønne enn på Venstre! Sorry!
Hei,
nå trenger du ikke stole på Venstre for min del
. Jeg tilhører det andre partiet som setter borgerlønn på agendaen: nemlig Miljøpartiet De Grønne. Vi er mer grønne enn røde, men ligger nok til venstre for både Venstre og sentrum.
Ellers mener jeg du har et godt poeng i forhold til arbeidsledighetstrygd og enkeltmannsforetak, men akkurat den problemstilling hadde vel vært løst med en borgerlønnsordning eller med negativt beskatning.
Takk for informasjonen! Miljøpartiet skal jeg nå se etter. Og ja, borgerlønn hadde løst problemet både når det gjelder lønn under arbeidsledighet og langtidssykdom, med mindre det settes urimelige krav for å få slik “lønn”. Det blir vel ikke fritt frem å få borgerlønn, heller.
Personlig synes jeg borgerlønn er en elendig ide. Hva er vitsen med å gi trygd til de som ikke trenger det?
Tor:
Det samme spørsmålet kunne man vel forsåvidt stille til alle ikke-behovsprøvde offentlige støtteordninger, fra arbeidsledighetstrygd til barnetrygd.
Når jeg er positiv til borgerlønn – eller det vil si: til å utrede muligheten – er det fordi jeg ser for meg at dette kan erstatte mange av dagens ordninger, og gi et mindre byråkratisk og enklere system.
Men før borgerlønn kan bli en realitet er det iallfall liten tvil om at en hel del spørsmål må besvares, blant annet de to nevnte.
Øyvind
“Det samme spørsmålet kunne man vel forsåvidt stille til alle ikke-behovsprøvde offentlige støtteordninger, fra arbeidsledighetstrygd til barnetrygd.”
Ja, men de gies ihvertfall for en grunn. Du får lønn FORDI du er arbeidsledig, eller har ekstrautgifter pga. barn. Noe som gjør det mindre unødvendig enn borgerlønn. Når det er sagt mener jeg at ihvertfall barnetrygd er sløsing av penger som kunne blitt brukt på bedre ting.
“Når jeg er positiv til borgerlønn – eller det vil si: til å utrede muligheten – er det fordi jeg ser for meg at dette kan erstatte mange av dagens ordninger, og gi et mindre byråkratisk og enklere system.”
Kostnadene fra byråkratiet for å dele ut trygd er nok ubetydelige sammenlignet med de enorme kostnadene med å gi et betydelig beløp med penger til det store flertallet av norges befolkning som ikke trenger trygd. Et enklere system blir det nok – men fortsatt idiotisk om du spør meg
“Når det er sagt mener jeg at ihvertfall barnetrygd er sløsing av penger som kunne blitt brukt på bedre ting.”
Med unntak av de få tilfellene hvor foreldren(e) har dårlig råd, såklart…
“Kostnadene fra byråkratiet for å dele ut trygd er nok ubetydelige sammenlignet med de enorme kostnadene med å gi et betydelig beløp med penger til det store flertallet av norges befolkning som ikke trenger trygd”
Det vil jeg heller ikke gjøre. Systemet for borgerlønn som gir mest mening – slik jeg ser det – er såkalt “negativ inntektsbeskatning”.
Mulig småpirk:
Ser du drar inn landbrukkstøtte også her. Den er jo i all hovedsak produksjonsstøtte og kulturlandskapsstøtte: I sitt formål egentlig relativt frikoplet selve bonden; dog med den moderering at det er som regel de første produserte enhetene/arealene som får mest støtte, noe som skal gjøre det mer bærandes (enn ved flat tildeling) å drive små bruk. Støtten er ikke en støtte til bonden som person, men til det han produserer og det landskapsarbeide han utfører.
KEE:
Eg ser ikkje for meg å fjerna heile landbruksstøtta, men eg ser for meg at ei borgarlønordning vil kunna gjera det enklare å driva gard med lita økonomisk lønsemd i seg sjølv (slik mange småbruk er på mine kantar av landet), dersom ein no skulle vera idealist og ha ein vestlandsgard av typen som er så bratt at graset kan slåast på båe sider. Følgjeleg: “heilt eller delvis”.
Men alle tankar kring borgarløn er eigentleg ganske vage og uklare i dag; iallfall alt det eg har sett av slik tenkning her til lands. Mitt eige innspel er også noko vagt og uklart, og er meir meint å inspirera tenkning og bloggdebatt (ja, eg er litt skuffa over at ingen har plukka det opp) enn noko anna.
Elles ser eg jo poenget med at støtta ikkje er til bonden som person; her handlar det om heilt andre politiske motiv enn ynskje om å hjelpa t.d. ei sosialt svakarestilt gruppe.