Stem på oss! Alle dei andre er idiotar!
nedrig a2 (fra lty, eg ‘lav’) lavsinnet, ussel ha en n- tankegang / det var n- gjort
Eg er strengt tatt luta lei denne valkampen. Det kan sjølvsagt vera at eg er det fordi eg har ein jobb som gjer at eg bør følgja godt med på kva som føregår. Men eg trur ikkje det er difor. Eg er rett og slett lei valkampen fordi han er lavsinna og ussel, ja, rett og slett nedrig.
Kanskje har eg fått overdose, sidan eg grunna jobben min nærast er programforplikta til å følgja ekstra godt med? Eller kanskje er denne plaga mi rett og slett eit resultat av at eg les for mange bloggar? Bloggarar er jo, seier rykta, friske i avsparka og dei legg ikkje to fingrar mellom. Velkjende VamPus skriv til dømes at Arbeidarpartiet vil ha ei forjævligsering av Oslo. Tenk det. Forjævligsering.
Eg er ikkje arbeidarpartimann. Likevel er eg er rimeleg overbevist om at Arbeidarpartiet slett ikkje ynskjer seg ei forjævligsering av hovudstaden. Det trur eg ikkje Høgre gjer heller. Eg trur faktisk dei som engasjerer seg i båe partia ynskjer seg det dei meiner er det beste for byen. Hadde eg budd i Tigerstaden hadde eg nok vore ueinig med dei begge, men eg trur ikkje verken Ap-folk eller Høgre-folk jamnt over er tullingar, eller for den del vondskapsfulle.
Diverre har eg inntrykk av den politiske debatten i sumar i stor grad har vorte ført på “tulling”-nivået. Politisk debatt har rett og slett vorte redusert til følgjande læresetning: “Alle dei andre er idiotar!”.
Sidan eg sjølv er medlem i eit vesleputtparti som får sjølv partiet til Tidens Tegn-utgjevar Olaf Thommesen til å framstå som svære burde kanskje også eg ha slutta meg til dette mantraet. Eg burde kanskje ha hevda at alle dei andre er idiotar, sidan dei ikkje strøymer til vallokala og stemmer på Dei Grøne? Men eg gjer det ikkje.
Eg trur gode politiske løysingar er noko ein finn fram til saman, gjennom fruktbare politiske debattar og på tvers av partiskiljeliner. Eg trur folk på forskjellige stader i det politiske fargekartet har gode idear. Dei einaste eg synes det er bortkasta å lytta altfor mykje til er dei som er beint fram anti-demokratar. Dei er det heldigvis få av i Noreg.
Eg trur ikkje det kjem noko godt ut av desse evinnelege debattane om kven som stemte mot kva når, debattar der alle tek æra for det som er bra og ingen sjølv tek skuld for noko av det som er dårleg. Ikkje berre er desse diskusjonane toskete (sjå! eg kan også kalla folk idiotar!). Dei er også grufullt kjedelege og i stor grad fullstendig meiningslause. Politikk har vorte redusert til eit absurd talkshow, der det einaste som snart står att er å levera innøvde punchlines for å gjera narr av andre sin politikk. Eg er ikkje det minste forundra over at mange ikkje gidd eller orkar å bruka stemmeretten sin.
I blant byrjar eg faktisk å lura på om det er noko gale med meg, sidan eg framleis orkar.
Men så er det eg kjem på kvifor. Det er fordi den eigentlege politikken, den som for lengst har drukna i fjernsynet si valkampdekning, faktisk betyr noko. Det er fordi den politikken som vert forhandla fram av folk frå ulike politiske fløyar og frå all slags rare bygdelister i lange og kjedelege kommunestyremøte landet over faktisk har ein del å seia. Det er fordi avgjersler som vert teke i fylkesting og på Stortinget faktisk angår ting som er viktige både for meg sjølv og for folk rundt meg.
Og det skulle eg ynskja at politikarane snakka litt meir om i staden for å hyra inn overbetalte PR-rådgjevarar for å læra seg å fortelja dårlege vitsar. Dei dårlege vitsane kan trygt overlatast Geir Helliesen.
Tags: Politikk
Saturday, September 1st, 2007 at 7:33 pm • Uncategorized • RSS 2.0 feed • leave a response or trackback
Muwhaha .. jeg har så langt sluppet å irritere meg over valgkampen i år, jeg har nemlig ikke fulgt med. I det hele tatt. Bortsett fra den Sveits-saken, den klarte jeg ikke å unngå. Nå gjenstår det bare å ta en kjapp kikk på de akseptable alternativene før valgdagen, så er det hele over.
Men det er jo et dilemma: La oss si at du er en velger som ønsker å stemme utifra hva du tror politikerne kan oppnå konkret de neste fire årene, og ikke noe annet. Og la oss si at du ønsker å bruke f.eks. fem timer totalt på å ta beslutningen. Hvor går man hen? Finnes det i det hele tatt noen informasjonskilder som har høy nok S/N ratio til at du kan ta en god avgjørelse? (Hvis fem timer høres lite ut, tenk etter hvor mye du kan lære på den tiden fra en _god_ informasjonskilde.) Det jeg er redd for er nemlig at du er nødt til å ty til mediene for å få informasjonen du trenger, og der er støynivået så høyt at du må sitte gjennom 20 timer med tøv før du kommer til den ene timen som forteller deg noe viktig, og innen du kommer dit er du så nedsløvet at du ikke legger merke til den. Det blir nok til at jeg baserer meg på websidene til Oslo-partiene, men det er jo ikke optimalt det heller. Så hva burde man gjort?
Ide: En webløsning som gir deg nøyaktig oversikt over hvilke saker og hvilke typer saker politikere har støttet i forrige periode, omtrent som den Wikipedia-scanneren. F.eks. “gi meg alle stemmeavgivelser fra Oslo Høyre innen kollektivtransport for perioden 2003-2007″. Eller “vis de viktigste forskjellene i stemmeavgivning mellom parti 1 og 2″. Hva ville gitt et bedre grunnlag for å stemme enn dette?
Du er vel for heldiggris å rekna som ikkje må følgja med. Beklagelegvis trur eg imidlertid at eg er såpass avhengig at eg ville ha fulgt med – og irritert meg – også om eg ikkje var nødt.
Ei sånn webløysing hadde vore storveges, også som researchverktøy for journalistar. Men det er sikkert relativt krevjande å laga ei slik løysing, så det vert vel partiprogram som vert den beste løysinga denne gongen også. Og trynefaktor. I lokalpolitikken i kommunen eg bur i er ikkje trynefaktoren til å koma utanom.
En ting som irriterer meg i politiske debatter er at uenighet om middel forveksles med uenighet om mål.
Dette tar særlig to former: Man mener virkemiddel A er eneste måte å oppnå X, og beskylder alle som heller vil bruke virkemiddel B for å ikke ønske X. Eller man mener virkemiddel A vil medføre Y, og beskylder tilhengerene av A for å ønske Y (og ignorerer at tilhengerene mener A vil føre til X og ikke Y).
Vampus’ påstand om “forjævligsering” er et eksempel på det siste: Ap vil selvsagt ikke ha en “forjævligsering”, men tvert i mot en levende by. Men Vampus mener at ett av tiltakene en Ap-representant har foreslått vil føre til en “forjævligsering”. Det kan selvsagt hende Vampus har rett i at Aps forslag om grafittivegger vil ende i mer tagging og grafitti generelt, men det er en grov tilsnikelse å omtale dette som at Ap “ønsker” det Vampus mener blir resultatet.
Nei, takke meg til en ærlig “idiot!”
Det eneste jeg har fulgt med på er det som har foregått lokalt. Jeg har snakket med partiene på stands og lest lokalavisa. Hver gang rikspolitikerene har duellert på TV har jeg funnet noe annet å gjøre eller noe annet se på. Ettersom jeg bor i en kommune der det skjer mye positivt for tida, har jeg vært opptatt av at partiene kan garantere at denne positive utviklinga fortsetter, og at de setter fokus på å gjøre noe der det fortsatt er mangler.
Når Vampus og andre med henne skriver som de gjør, er det jo etter det prinsippet du påpeker, at alle er idioter unntatt jeg og menigheta mi. Altså akkurat som i debattene på TV.