Tøvete, Berg!

Nedanfor er tilsvaret frå mi side på kritikken Hallgrim Berg retta mot artikkelen “De usynlige terroristene”, skrive av Shoaib Sultan og underteikna. Nedanfor har eg også lagt til tilleggsopplysingar og meir bakgrunnsstoff utover det som var rimeleg å ta med i tilsvaret på samtiden.no. Dette er presentert under tittelen “Bakgrunn”.

Tøvete, Berg!

Hallgrim Berg har i eit innlegg gått til åtak på vår artikkel «De usynlege terroristene». Det kan verka som han synest det er fælt gale at nokon tek opp høgreekstrem terrorisme, og meiner tydelegvis at det i seg sjølv er det same som å «minimalisere negative utslag av den (synlege) islamistiske terrorismen». Dette er tøvete.

Islamistisk terrorisme er sjølvsagt eit reelt trugsmål. Den som klarar å lesa noko anna ut av artikkelen Shoaib Sultan og underteikna leverte må vera mildt sagt kreativ. Vårt poeng er ikkje at fokus på islamistisk terrorisme ikkje er på sin plass, vårt poeng er at høgreekstrem terrorisme diverre vert oversett i det terrorbilete ein får servert i media.

Berg er sjølvsagt også irritert over at me hevdar at han overser høgreekstrem terror i USA, og kjeftar på oss for å ikkje ha lese boka me kritiserer. Det er nok av ting å kritisera i Berg si bok, men den kritikken me kom med var faktisk ikkje retta mot boka i det heile – så kanskje Berg burde lesa artikkelen vår på ny? Det me kritiserte var henta frå ein kronikk Berg skreiv i Dagbladet i samband med lanseringa av boka. Der heiter det:

«[D]et som er felles for samtlege anslag mot USA [sidan 1981], er at det er islamistiske terroristar som står bak».

Sidan Berg sjølv skriv om Timothy McVeigh i sitt amerikabrev er han sjølvsagt pinleg klar over at dette er heilt bort i vegg og staur. Bombinga av Alfred P. Murrah-bygninga i Oklahoma City er det nest-største terroråtak i USA si historie, hende i 1995, og det var ikkje islamistar som stod bak. I sin kronikk i Dagbladet har Berg diverre «gløymt» det.

Bakgrunn

Islamistisk terrorisme er utvilsamt ein del av terrorbiletet i både USA og Europa, og det er ingen tvil om at islamistar er i stand til å gjennomføra blodige terroråtak. Men det er fleire delar av terrorbiletet eit einaugd fokus på islamistisk terrorisme kan føra til at ein overser, og etter mi oppfatting er den såkalla høgreekstreme terrorismen viktigast i denne samanhang.

Det var også bodskapen i artikkelen Shoaib Sultan og eg leverte i Samtiden 2-2007.

I 1995 vart som nemnd 168 menneske drept i bombeaksjonen i Oklahoma City, med høgreekstremisten Timothy McVeigh som hovudmann. Berg ynskjer gjerne å sjå på han som ein “stoffvridd einstøing”, men røyndomen er sjølvsagt ikkje heilt så enkel. For det fyrste er faktisk også Terry Nichols dømd for si rolle i bombeåtaket. Meir sentralt er imidlertid det Mike German, ein tidlegare FBI-agent med erfaring frå innanlands anti-terrorverksemd skreiv i Washington Post i juni 2005:

The FBI has long maintained that Timothy McVeigh, who was executed in 2001 for the Oklahoma City bombing that claimed 168 lives, was the prototypical “lone wolf” terrorist and that anyone implicated in the bombing conspiracy is behind bars. But old loose ends and troubling new revelations about McVeigh’s association with white supremacist groups have led many people to wonder whether a wider conspiracy was behind the bombing that took place just over 10 years ago. Rep. Dana Rohrabacher, a California Republican, is considering holding hearings to try to answer these lingering questions. What he is likely to discover is not a disagreement over the facts, but a fundamental misperception of how most extremist groups operate.

Det er ei kjensgjerning at McVeigh drog inspirasjon frå høgreekstreme grupper og litteratur:

Tim McVeigh seemed able to find a militia meeting wherever he went. He was linked to militia groups in Arizona and Michigan, white supremacist groups in Oklahoma and Missouri, and at gun shows he sold copies of “The Turner Diaries,” a racist novel written by the founder of a neo-Nazi organization. No one finds such groups by accident.

McVeigh var ein del av ei rørsle, og som German skriv:

“Lone extremism” is not a phenomenon; it’s a technique, a ruse designed to subvert the criminal justice system. McVeigh did act as a lone extremist, as the FBI says. He was trained to do it this way. But his act of lone extremism was part of an ongoing conspiracy that continues to inspire violent attacks to this day, and to close our eyes to this conspiracy is to deny reality. It’s a matter of connecting the dots.

Året etter Oklahoma City-bombinga gjennomførte ein annan høgreekstremist, Eric Robert Rudolph eit bombeåtak under Atlanta-OL. Rudolph forklarte seinare åtaket på følgjande vis:

In the summer of 1996, the world converged upon Atlanta for the Olympic Games. Under the protection and auspices of the regime in Washington millions of people came to celebrate the ideals of global socialism. Multinational corporations spent billions of dollars, and Washington organized an army of security to protect these best of all games. Even though the conception and purpose of the so-called Olympic movement is to promote the values of global socialism, as perfectly expressed in the song “Imagine” by John Lennon, which was the theme of the 1996 Games even though the purpose of the Olympics is to promote these despicable ideals, the purpose of the attack on July 27 was to confound, anger and embarrass the Washington government in the eyes of the world for its abominable sanctioning of abortion on demand.

The plan was to force the cancellation of the Games, or at least create a state of insecurity to empty the streets around the venues and thereby eat into the vast amounts of money invested.

Rudolph stod for øvrig bak fleire andre bombeaksjonar i USA på nittitalet, blant anna ein aksjon mot ein nattklubb der mange homofile vanka. Også han vart framstilt som “lone nut”, også han hadde koplingar til ei breiare rørsle.
Hallgrim Berg verkar ikkje å vera særleg viljug til å trekkja liner frå punkt til punkt når det gjeld høgreekstrem terrorisme, noko som er forunderleg med tanke på dei imponerande strekteikningane han får til i samband med islam.

Den politiske kommentatoren Rick Perlstein skriv:

If the media does not start connecting some dots, they will have abdicated their citizenship duties. How many times has the nation potentially come within a hair’s breadth of suffering a right-wing terrorist attack this spring? As of today, three, or possibly six times – at least that we know about.