De usynlige terroristene
Nedanfor finn du eit utdrag frå artikkelen Shoaib Sultan og eg har i siste Samtiden. Få også med deg Shoaib på radio, innslaget der han snakker om saka er å finna dersom du søker på Kulturnytt og vel opptaket som heiter 25.05 (08:05 – 08:30)
Vi er i USA, anno 2004. To menn møtes gjennom felles bekjente. Den ene, la oss kalle ham Ahmed, snakker varmt om et tidligere terrorangrep, «den rette måten å gjøre ting på». Han fortsetter med å fortelle om sine egne planer om et angrep stort nok til å matche – ja, til og med overgå – det tidligere. Han vil drepe amerikanske borgere med bruk av sennepsgass og dessuten sprenge en bombe utenfor en statlig bygning.
Det Ahmed ikke er klar over er at mannen han nettopp har møtt er en tidligere politimann som jobber som informant for narkotikaavdelingen i det lokale politiet. Den tidligere politimannen har problemer med å ta Ahmed seriøst, men det går etter hvert opp for han at denne ekstremisten kan levere mer enn bare prat. – Er du ikke redd for å drepe uskyldige kvinner og barn, spør politiinformanten. Ahmed bare fnyser. Slikt overlater han til høyere makter å ordne opp i.
Politiinformanten finner også ut at Ahmed har vært medlem i en ytterliggående gruppe, og at han forakter, hater, den amerikanske regjeringen. Han snakker med det lokale politiet, som sender saken videre til FBI. Ahmed er i ferd med å gå i fella. En undercover FBI-mann, som gir seg ut for å dele terroristens ideologi, tar kontakt og tilbyr å skaffe våpen fra lageret på Pine Bluff, en militær lagerplass for kjemiske våpen, der han hevder å arbeide. Terroristen biter på agnet, og kaster seg over muligheten FBI-mannen tilbyr. Han drømmer også om større ting, som bruk av radioaktivt materiale i en «skitten bombe» han vil plassere utenfor den amerikanske kongressen.
Selv om noen av ideene til Ahmed virker nesten for fantastiske, viser han fort at han er farlig. I en samtale med FBI-agenten på en parkeringsplass utenfor en butikk i september 2004, diskuteres våpen:
Ahmed: Men de har ikke noe VX-gass der?
FBI-agenten: Nei, men, du vet, sarin er et helvete. Jeg mener, eh, VX, hvis du får en dråpe på deg så begynner du å skumme rundt munnen. Og du vet at sarin er det samme. Når det kommer til dødelighet er det det samme. Men Pine Bluff har ikke VX. De har sarin. De brukte å ha sennepsgass, men det er ikke noe sennep der nede lenger.
Ahmed: Ok, all right, det kan jeg lage selv.
FBI-agenten: Virkelig? (ler) Virkelig?
Ahmed fortsetter med å forklare i detalj hvordan han kan lage sennepsgass. Han forteller at han kan lage nitroglyserin også.
FBI-mannen ønsker ikke at det skal virke som om det er han som presser Ahmed til noe han ikke vil, og gir terroristen flere muligheter til å trekke seg ut. Terroristen er imidlertid ikke i tvil, og insisterer på hjelp fra agenten. Etter litt nøling utstyrer FBI-agenten terroristen med eksplosiver, kjemikaler og nervegassen sarin, eller rettere sagt: en kontainer fylt med vann. Når avtalen er overholdt slår FBI til, og Ahmed blir arrestert. Saken kjøres i det normale rettsapparatet hvor retten finner Ahmed skyldig og dømmer ham til 30 år i fengsel.
Det eneste som mangler er Jack Bauer, og historien kunne ha vært hentet rett ut fra tv-serien 24, selvsagt med en betydelig forskjell: i denne saken har amerikanske myndigheter sitt på det tørre. Det var god gammel politietterforskning som gav resultater, ingen tortur, ingen umenneskelig behandling.
Terroristen du aldri hørte om
Historien ovenfor er ikke fiksjon. Dette hendte faktisk, samtalen gjengitt over fant sted,1 og var bare en av mange samtaler, ofte dryppende av hat. Det underlige er hvor mange som ikke har hørt om saken, hvor lite oppmerksomhet den fikk i media, hvor få reportere som brydde seg – bare én fulgte hele rettssaken. Og i norske media? Det var ingen store oppslag da mannen ble arrestert. Det kom ingen fete overskrifter da han ble dømt. Et raskt nyhetssøk på nettet fører faktisk ikke til frem til en eneste norskspråklig artikkel.
Hvordan kan dette ha seg? En urovekkende mulighet er at det simpelthen er fordi Ahmed ikke het Ahmed, fordi han ikke var araber, fordi han ikke var muslim, fordi han ikke var en «islamsk fascist», men en vaskeekte amerikansk høyreekstremist.
Les resten av artikkelen i Samtiden 2/2007.
Tags: Eurofascisme, Politikk
Sunday, June 3rd, 2007 at 5:50 pm • Uncategorized • RSS 2.0 feed • leave a response or trackback
Hvorfor kommenterer ikke lesere gode bidrag som dette? Irriterende likegyldighet.
Bra jobba, Shaoib og Øyvind!
Takk for en fin artikkel. Grunnen til at vi ikke fikk høre noe er vel rett og slett at denne terroristen ikke stemte med det offisielle fiendebilde. Ikke var’n kommunist, ikke var’n muslim. Og da blir det bare en parantes, må vite.
Takk for hyggelege tilbakemeldingar.
Jo, det kan nok liggja noko der, Tor, men det er ikkje heilt så enkelt heller.
Eg trur ikkje det er eit resultat av bevisste val i norske media; det er i større grad eit resultat av at norske media når det gjeld utanriksdekning er reine kopiar av amerikanske og engelske media – og særleg i USA er fokuset på muslimsk terrorisme kontra deira eigen høgreekstreme terror ekstremt vridd.
Belgiske media skreiv av naturlege årsaker mykje om ei av sakene me omtaler i vår artikkel i Samtiden. Der i landet vart ei rekkje ganske unge folk vart arrestert mistenkt for terrorplanar, fleire av dei med arbeid i det militære. Avisene skreiv ein god del om det. Men det vart berre såvidt nemnd i norske media. På det området trur eg det ville hjelpa med fleire journalistar som snakka nederlandsk eller las fransk.
Det viser jo bare at ytringsfrihet er et relativt begrep når det kommer til praksis. Det overrasker meg ikke. Ettersom USA er så høyrevridd som det er, og med deres tradisjon for støtte til ekstreme høyrevridde diktaturer i Sør-Amerika, blir vel den type terror dere beskriver så brysom at det er mest behagelig å fortie det.
Forøvrig er det godt å sjå at det aldri er for seint å lære. Takk skal dere ha:-)
Men så er det likevel på et vis betryggende å se at tradisjonelt politiarbeide betaler seg i slike tilfeller. Og at både lokalt og føderalt politi i USA faktisk tar høyreekstrem vold på alvor, og nytter nok ressurser til å fange (noen av) de opp. De lar seg nok farge av medias politikk på området, men de har tydeligvis ennå ikke sett seg blinde på opptak av rabiate arabere.
I Europa har vi jo, som dere har bemerket, en stygg tendens til å kalle terrorisme fra høyre som “høyreekstrem vold” og dermed flytte det ned ett hakk på alarmlisten. Jeg foreslår at vi fra nå av rubriserer høyreekstreme voldshandlinger, separatistiske voldshandlinger, venstreradikale voldshandlinger, kristenradikale voldshandlinger og “narkoskremselsvold” (noe bedre uttrykk?) som nettopp terrorisme.
FBI’s terrorismedefinisjon i 2002 var vel egentlig i så måte grei, skjønt deres videre tolkninger blir for vidtfavnende. Artikkelen jeg har sakset fra kommer også inn på en annen underkategori gærninger som en noen ganger kunne nesten forstått beveggrunnen for, når en ser hva de aksjonerer mot: Økoterroristene. (ikke i utklippet nedenfor). Med for vidtfavnende mener jeg at de inkluderer i terrorismebegrepet silke handlinger vi ellers kun vil kalle sabotasje- slik som kutting av fiskeutstyr, eller en kombi med faunakriminalitet- utslipp av mink (obs dyrevernere: Mink er en fremmed art som kan etablere seg og virkelig krølle det til for vår hjemlige småviltfauna!).
Åja, selve sitatet:
“The FBI divides the terrorist threat facing the United States into two broad categories, international and domestic. International terrorism involves violent acts or acts dangerous to human life that are a violation of the criminal laws of the United States or any state, or that would be a criminal violation if committed within the jurisdiction of the United States or any state. Acts of international terrorism are intended to intimidate or coerce a civilian population, influence the policy of a government, or affect the conduct of a government. These acts transcend national boundaries in terms of the means by which they are accomplished, the persons they appear intended to intimidate, or the locale in which perpetrators operate.
Domestic terrorism is the unlawful use, or threatened use, of violence by a group or individual based and operating entirely within the United States (or its territories) without foreign direction, committed against persons or property to intimidate or coerce a government, the civilian population, or any segment thereof, in furtherance of political or social objectives.”
KEE