Kildekritikk er et vakkert ord
Som blogger skal man være spontan, og har man en mål om å etablere en viss leserskare er det også en fordel å oppdatere ofte. Men samtidig har bloggere andre ting å gjøre på enn å sitte bak skjermen hele dagen og derfor blir det ofte så som så med arbeidet bak det som blir skrevet.
Kildekritikk har en lei tendens til å komme i annen rekke.
Dersom du skriver om ting som står deg nær spiller det liten rolle, du er selv førstehåndskilde til ditt eget liv. Men skriver du om ting som foregår langt borte, blir det fort verre. Blog er et sterkt medium som gjør det lettere for “den lille mann” å få ut sine budskap. Men det er også et medium som gjør det lettere å spre rykter, misforståelser og i blant løgner.
Hårek Hansen skriver på sin relativt ferske blogg innlegget “FN forbyr islamkritikk?”. Han viser til den svenske nettavisen Världen Idag, som skriver om en resolusjon fra FNs menneskerettsråd. “I følge resolusjonen skal ikke islam kritiseres”, forteller Hansen oss, “da islamkritikk sårer muslimer og leder til intoleranse”.
De som kommenterer på bloggen har lite å innvende. Påstanden fra kristen-konservative Världen idag blir uten videre godtatt, “islam bör inte få kritiseras, det kan såra muslimer och leda til intolerans. Det är innebörden i en resolution som antogs av FN:s råd för mänskliga rättigheter i Genève i förra veckan”. Men bloggen er et fjør-til-fem-høns-medium og snart baller påstanden på seg.
VamPus plukker den opp, men hun dropper Hansens spørsmålstegn: “FN forbyr islamkritikk”, heter det nå, og så kommer den krasse fortsettelsen: “dersom det er noen gravende bloggere der ute så kunne det vært interessant å få listen over resolusjoner mot kritikk av kristendommen, jødedommen, katolisismen, buddhismen, hinduismen .. ja, you get the picture?”.
Igjen er det ikke å så mange innsigelser å høre, og når jeg kommer med mine dukker en fast kommentator (med mange navn) opp for å skjelle meg ut. Men glem det, en “gravende blogger” trenger faktisk ikke lete lenger enn til den nevnte resolusjonen. Islam nevnes konkret, men det referes også til religion generelt. Et av punktene i den omstridte uttalelsen lyder: “[the UN human rights council] deplores the use of the print, audio-visual and electronic media, including the Internet, and any other means to incite acts of violence, xenophobia or related intolerance and discrimination towards Islam or any other religion”.
Merk at det her ikke er snakk om islamkritikk, men om “oppmuntring til vold, fremmedfrykt eller relatert intoleranse og diskriminering ovenfor islam eller enhver annen religion”.
Det blir verre. På Kristenblogg plukkes artikkelen i Världen i dag igjen opp. Martin Drange skriver under tittelen “FN-råd forbyr kritikk av islam”:
FNs menneskerettighetsråd vedtok i forrige uke en resolusjon som skal forby kritikk av islam. De som stemte for var overveiende hel- og halvdiktaturer, og samtlige demokratiske land stemte i mot. FNs generalforsamling må vedta resolusjonen for at den skal bli gyldig. «Kritikk av islam bør forbys fordi kritikk kan såre muslimer» står det blant annet i resolusjonen.
Nei, det gjør ikke det. Dersom Drange faktisk hadde tatt seg tid til å lete frem resolusjonen selv, ville han fort ha oppdaget dette. Resolusjonen er tilgjengelig i Word-format her. Det er en virkelig førstehåndskilde, den ligger offentlig tilgjengelig på nettet og det var – for å være helt ærlig – ikke spesielt vanskelig å finne den.
Det er god grunn til å kritisere denne resolusjonen. Jennifer Windsor i organisasjonen Freedom House setter fingeren på noe viktig når hun sier “this resolution condones state punishment for public utterances that authoritarian governments will claim defame religion”. Men resolusjonen forbyr ikke islamkritikk, den sier ikke noe om at islamkritikk per se bør forbys og den referer til religion generelt, og ikke bare til islam. Skal man kritisere den bør man kanskje kritisere dens egentlige innhold og ikke ting man tror at den kanskje sier.
Ekstra patetisk blir det selvsagt når Martins innlegg blir fulgt opp med følgende svingende og nestekjærlige kommentar fra medkristenblogger Andreas:
Forslaget til FN-resolusjon er et utrolig godt eksempel på hvilke hindringer som skapes for oss kristne i samfunnet i endetiden. Satans dominans i verden gjør at homofili og Islam har stor fremgang.
Kildekritikk er et vakkert ord. Men ikke bare det. Kanskje kan ung.no være et bra sted å begynne?
Tags: Bloggkritikk, Media
Friday, April 13th, 2007 at 8:19 pm • Blogging • RSS 2.0 feed • leave a response or trackback
Godt sagt, og viktig. Jeg mener selv at det er forskjell på det som tolerereres av kritikk av islam, og det andre må tåle. Men det frator oss ikke en forpliktelse til sannferdighet, til kildegranskining. Og detv fratar oss ikke ansvaret for å formidle en sak mest mulig riktig. Så når grunnlaget er sannferdig, kan vi ytre våre meninger.
Men det du peker på, forteller noe som er et problem i en digitalisert verden: rykter blir sannheter om de gjentas ofte nok, og det som var en forsiktig mening, blir flere ledd senere til en sannhet.
Dette brukes bevisst for å spre desinformasjon. For lenge siden skrev jeg om dette i forbindelse med partenes desinformasjon i forbindelse med krig; hvordan propaganda spres som sannheter fordi ingen egentlig er kildekritiske. En farlig tendens, og her tror jeg bloggene er noe av det farligste. Og et forhold som gir hele bloggsfæren et troverdighetsproblem.
Da blogger var nytt var det mange som snakket om hvordan bloggere kunne være en “vaktbikkje” og faktasjekke media forøvrig.
Nå virker det som om mange bloggere har latt dette gå til hodet på seg, og tror at andre bloggere – i hvert fall dem de er politisk enige med – allerede har gjort unna det som er nødvendig av faktasjekk. Og dermed spres feilene gjennom blogg-sfæren, med eksponensielt økende hastighet. Og ganske fort er påstander gjentatt i mange nok blogger til at man kan kryss-sjekke og finne at joda, her har man mer enn en kilde, så da er det sikkert riktig. Med videre spredning blir det etterhvert vanskelig å oppdage feilen selv for dem som prøver – fordi søkemotorene bare gir treff på alle bloggene som gjentar hverandre.
Primærkilder er det visst derimot få som vet hva er. Lese selve resolusjonen? Pføy, for noe kjedelige greier.
(I akkurat dette tilfellet hjelper det neppe at ohchr.org ikke akkurat er noe topp websted. Selve resolusjonsteksten var enten ikke publisert tidligere i uken, eller så er søkesystemet på ohchr.org “bare” for dårlig til at jeg klarte å finne den. Og .doc-format? Hva er det for noe tull?)
“Hårek” var forøvrig ikke første norske blogger til å svelge Världen idags omtale av denne resolusjonen, Nina på document.no var i hvert fall tidligere ute.