Et vakkert paradoks

Jeg har møtt så mange underlige skruer (de fleste av dem hyggelige og ganske fornuftige folk) i min tid som miljøaktivist, at det ikke burde overraske meg at min lansering av en grønnblogg fikk et par særinger til å klaske mot dataskjermen som fluer mot fluepapir. Skvætjs.

Fehodeode, alias Norvegia, alias Torstein Viddal, kommer trekkende med anarkoprimitivismen og Unabomber-vennen John Zerzan. Amos Keppler følger opp med å mene at jeg enten er en idiot eller har en skjult agenda. Hvorfor? Fordi jeg mener det er et paradoks at tilhengere av en ideologi som er motstander av all teknologisk utvikling i tusenvis av år, og sågar motstander av selve språket, bruker internett og blogger til å spre budskapen sin. Jeg skal innrømme det første, jeg er en idiot, jeg burde egentlig ha vett til å holde kjeft om primitivismen.

Når jeg ikke gjør det er det fordi primitivisme light dessverre er en idé deler av miljøbevegelsen har falt for. Noen har for eksempel oppdaget at småskala landbruk og lokal produksjon er en god idé, siden landbruket blir mindre sårbart, mer mangfoldig og forurensningen fra transport mindre. I min hjemkommune var småskala landbruk vanlig når man går hundre år tilbake, og det er trist at dagens samfunn har tatt knekken på det. Konklusjonen er fristende, det skal jeg innrømme, alt var mye bedre i gamle dager.

Men det er feil. Alt var ikke mye bedre i gamle dager. Noen ting var det. Vi kan for eksempel lære både ett og annet om ENØK gjennom å studere gamle byggetradisjoner, men vi kan ikke lære en dritt om sparelamper.

Anarkoprimitivistene går selvsagt en god del steg lenger enn å tro at alt var bedre i gamle dager. De tror at alt var mye bedre i veldig, veldig gamle dager. Noen av dem, som Zerzan, ser på selve språket som en del av det undertrykkende. Og da tenker han ikke på enkelteksempler, slik som feministene gjør når de bytter ut “menneske” med “kvinneske”. Nei, han tenker på selve fenomenet språk. Alt var mye bedre i gamle dager, da mennesket fremdeles var et dyr. Jovisst, i det minste skrev de ikke tekster som dette:

The perceptual order itself, as a unity, starts to break down in reflection of an increasingly complex social order. A hierarchy of senses, with the visual steadily more separate from the others and seeking its completion in artificial images such as cave paintings, moves to replace the full simultaneity of sensual gratification.

(John Zerzan: The case against art)

Keppler og Viddals svar på min kritikk er selvsagt gyldig nok, nemlig at det er nødvendig å bruke teknologi for å spre anti-sivilisasjonsbudskapet. Det har de sikkert helt rett i. Uten kunst, uten språk, uten litteratur, uten media, uten internett er det vanskelig å selge ideen om at internett, språket, kunsten, litteraturen, media er en del av det undertrykkende. For meg er det likevel fristende å se et paradoks når en sitter på toppen av HTML-næringskjeden og forteller hvordan “civilization thrives on insanity, because it is insanity, an organized form for it unheard of in pre-civilized societies”.

Mens primitivistene er enige om at teknologi er problemet, er de innbyrdes uenig om hvor mye teknologi som er problemet. Noen ser på den industrielle revolusjonen som den store skurken, andre ser på jordbruket som problemet og foreslår at vi igjen skal bli jegere og samlere. Noen tar den enda et steg lenger. De mener det er menneskeheten selv som er problemet, og at den rett og slett burde avskaffes. “The First Horseman”, en thriller av John Case, er på den måten mer realistisk enn enkelte nylig filmatiserte bøker.

Primitivistene har det enkelt. I stedet for å måtte sette seg inn i komplekse samfunn og gjøre seg opp tanker om hva som må gjøres annerledes hvor kan de enkelt redusere alle verdens problemer til ett eneste – arvesynden, djevelen, teknologien, ondskapen. Og når de kan påpeke industrisamfunnets mørkeste sider og hvordan teknologi blir brukt til de mest horrible ting er det ikke umulig å la seg lure. Men det er teknologi som gjør det mulig å berge mor og barn når en fødsel holder på å gå galt. Det er teknologi som gjør det mulig for lamme mennesker å leve fullverdige liv. Det er teknologi som gjør at vi kan skifte ut forurensende energikilder med energikilder som er mindre forurensende og med ren energi fra sol, vind og bølger. Det er teknologi som vil hjelpe oss å ta det grå industrisamfunnet over i det grønne.

Og sist, men ikke minst, det er teknologi som gjør det mulig for folk å utveksle ideer over store avstander, selv dårlige ideer. Ingenting demonstrerer dette bedre enn at primitivistene tyr til internett. Det er et paradoks, men – du verden – det er vakkert!

Tags: ,

Friday, June 23rd, 2006 at 1:49 pm • Uncategorized • RSS 2.0 feed • leave a response or trackback

One Response to “Et vakkert paradoks”

  1. [...] Grenser’ har omtala meg som “antimiljøvernar” fordi eg ikkje trur på primitivismen. Eg kan jamvel leva med at ein anonym kommentator på Tidens Tegn kallar meg [...]

Leave a Reply