oyvindstrommen.be traktningar

The below article is published in English here.

Hvorfor er det nødvendig for enhver med mer politisk interesse enn det som kan være sunt å måtte lytte til gammel dritt? Som om det ikke var nok at fascismen har dukket opp igjen – bare bytt ut det gamle jødehatet med nytt muslimhat og du er godt på vei – så hører jeg også om ting som “arbeiderklassens rolle” og til og med “proletariatets diktatur”. Hvis jeg er dum nok til å surfe forbi nettsidene til Rød Ungdom finner jeg stadig bøker skrevet av Marx, Mao og Lenin. Til salgs. Fra kommunister.

Når i heite helvete skal venstresiden bli i stand til å starte en bevegelse som ser fremover i stedet for å se bakover og tro at en eller annen død kar hadde alle de riktige svarene, eller i det minste noen av dem eller iallfall det riktige “analyseapparatet”.

Kjære marxister. Marx er død. Han har vært død siden 1883. La oss se på noen av de tingene som har skjedd etter 1883: biler (okay, de hadde begynt å tenke på det tidligere, men Benz første bil kom i 1886), fly, radio, TV, datamaskiner, internett. Telefonen var fremdeles en ny oppfinnelse i 1883. I dag har India mer enn 100 millioner mobiltelefonbrukere. Javisst, the times they are a’changin.

Til tross for at den er ulikt fordelt gjør teknologien oss i stand til å gjøre ting vi ikke kunne gjøre før. Men vent, det har skjedd mer etter at Marx døde. Irak-krigen. Den der andre Irak-krigen. Krigen mellom Irak og Iran. Korea-krigen. Den amerikanske krigen (forsåvidt kunne flere av krigene jeg har nevnt kalles det, men om du lurer er dette vietnamesernes navn på Vietnam-krigen. De har en fransk en også). Andre verdenskrig. Den Store Krigen. Husker du all oppstandelsen om jødehat? Kanskje gjør du ikke det. Karl Marx fikk ikke en sjanse. Han levde i en tid der det var fullstendig okay å hate jøder, og selv om han var født inn i en jødisk familie var han ganske god på jødehat selv.

Friedrich Hayek er også død. Ayn Rand? Død. Gunnar Myrdal? Død. Og i stedet for å grave opp gravene deres og spørre dem desperat om hvilken vei menneskeheten nå bør ta (svarene vil være heller tomme for meningsinnhold, skulle jeg tro), skulle vi kanskje ta oss et øyeblikk til å tenke. Utfordringene i dag er annerledes enn utfordringene da Marx levde. Det er andre krefter i spill. Og ikke bare det, mulighetene er også annerledes. Ja, det er sant, kapitalismen viser seg stadig fra sin styggeste side, og med “the business of business is business” blir den ikke noe mindre drittsekkøkonomi av typen som utbytter folk i land du ikke har hørt om og som forer deg med dårlig underholdning og virkelig dårlig fast-food. Men samtidig blir kapitalismen utfordret på måter den aldri har vært utfordret på før. Se på open source-bevegelsen. Eller ta for den del en titt på piratene. Ta en god titt på folka som laster ned musikk fra internett og ikke har en eneste betenkelighet. Dette er et tyngre slag mot fundamentet for våre dummeste kopirettlover enn agoristene noen gang var.

Vet du ikke hva en agorist er? Vær ikke bekymret. Jeg tror ikke det er mange som gjør det. Jeg vet at jeg ikke gjorde det.

Siden vi snakker om Marx (og andre døde folk) her – la meg minne dere marxister på en ting som han skrev som dere ser ut til å ha glemt:

(Karl Marx: “Louis Bonapartes attende brumaire”).

Jeg vet, blablabla, marxismen er en metode som må anvendes i “nye situasjoner” og gnål-gnål-gnål. Dette er feil. Vi trenger nye metoder, og nye ideer. Selv om marxismens teori kan ha vært en frigjører 150 år tilbake så er den ikke det i dag. I dag er den en fangevokter som holder radikal tenkning innelåst i en mørk kjeller. Det er på tide å komme seg videre, overlate Marx, Hayek, Myrdal, Ayn Rand og for den del Winston Churchill til historikerne og begynne å tenke selv.

Tags: Ymse