Amerikansk vas
På Amerikanske tilstander skriver Eric Mortensen at det er bare tull at økonomisk vekst ikke gjør oss lykkelige.
Mortensen har nemlig fått se en fin graf fra Nationmaster og dessuten har han lest Johan Norberg. Norberg skriver om alle mulige andre ting enn økonomisk vekst, og later som de er en og samme ting, selvsagt som en del av sitt prosjekt for å forsvare global kapitalisme (les: ekstrem økonomisk liberalisme).
Eric Mortensen ønsker seg kanskje bare litt mer – vel – amerikanske tilstander?
Det Mortensen, og Norberg, kommer med her er den typen statistisk vrøvl som får bloggere til å gå av skaftet når det er midtstrøms media som er kelner.
Dersom trend a og trend b sammenfaller så betyr det åpenbart ikke det samme som at b er et resultat av a.
Dersom Jens tjener mer penger nå enn han gjorde for tre år siden, og også er lykkeligere, så kan lykken likevel ha en sammenheng med at Jens er blitt gift og har fått en nydelig, liten datter i stedet for at Jens er blitt rikere. Kanskje er Jens lykkelig fordi han har lært spansk, slik han alltid hadde lyst til? Og kanskje er folk i land med lav økonomisk vekst ikke unhappy på grunn av den lave økonomiske veksten. Kanskje de heller er litt smådeprimerte på grunn av en forskrudd fordelingspolitikk som går ut over dem på bekostning av Norbergs venner i næringslivet? .
I Career Journal (WSJ) skriver Thomas Kostigen fra MarketWatch hakket mer nyansert:
The curious thing about happiness is that it’s fleeting. Psychologists have examined brain patterns that show happiness is at a very high stage during a purchase transaction and at a very low point just after. In layman’s terms we call this buyer’s remorse. It doesn’t mean the purchase was bad, it just means we can’t maintain that euphoric state that occurs during a transaction.
Other psychologists point to studies that show “producing” things creates happiness, whereas “consuming” things never really gets anyone anywhere except wanting more.
Think about that disconnect because it plays into the heart of the current debate over money and happiness. Producing could be a euphemism for working under Norberg’s auspice. In Layard’s paradigm, producing could be playing the harmonica. Then again, consuming may mean buying something, or listening to the chirp of a cricket, the sound of wind blowing through brush or waves crashing to shore.
Production and consumption don’t have to be looked at in the context of capital. Commerce and money are two separate things. I suggest both scholars re-read Dickens because money isn’t as simple an equation as having and spending — or not.
Takk og amen til det.
Tags: Bloggkritikk
Thursday, December 1st, 2005 at 4:02 pm • Uncategorized • RSS 2.0 feed • leave a response or trackback